Rasmus

Monsen diskriminerer alle

2009-06-16T02:28:00.000-07:00

Nina Karin Monsens innlegg i BA den 08. juni er ingenting annet enn et
samrøre av løse påstander og tarvelige argumenter. Å påstå at
undertegnede er for diskriminering av barn, og at hele den politiske
venstresiden nå svikter alle barn på det groveste er i beste fall et
retorisk grep for å skape mer debatt, og dermed høyere salgstall for
hennes egne skriblerier.

Monsens korstog mot homsene, og nå også mot AUF, blir for meg noe
virkelighetsfjernt. Hun kritiserer meg for å være dårlig orientert,
uten å selv vite at jeg ikke er leder for AUF, men lokallagsleder i
Bergen AUF. Hun påstår at jeg personlig kjenner rikspolitikere som
Per-Kristian Foss, Anette Trettebergstuen og Andrè Oktay Dal. Selv om
jeg hadde satt pris på å ha så innflytelsesrike venner, stemmer det
dessverre ikke overens med virkeligheten.

Videre påstår Monsen at det ikke er et bredt politisk flertall for den
nye loven. Argumentet hennes er et skarve demonstrasjonstog, og hun
ser bort fra det faktum at alle politiske partier utenom dogmatiske
prinsippryttere i KrF og FrP stemte for den nye loven. Hun påstår at
jeg ikke har satt meg inn i den nye loven, som om hun har eneretten på
forståelsen. Det har hun heldigvis ikke.

Selv om Monsen nok har en mer akademisk tilnærming til den nye loven
enn jeg har, har vel jeg en rett til å mene noe annet enn henne? Den
nye loven diskriminerer i følge Monsen barna, fordi noen vil kjenne
sin biologiske far, mens andre vil gå glipp av det. At dette skjer i
dagens samfunn bryr ikke Monsen seg om. I dag er det heterofile par
som fratar barna muligheten til å bli kjent med mannen som donerte sæd
til en bank.

Hun sier at jeg, og hele den politiske venstresiden, nå svikter barna
på det groveste, hun hun begrunner aldri påstanden. Hva hun mener med
dette er ikke jeg i stand til å forklare, da jeg mener at hele det
politiske miljøet nå tar et oppgjør met et gufs fra fortiden, et gufs
Monsen desperat prøver å holde liv i.

Kanskje får noen barn ikke foreldre i det hele tatt, spør Monsen
retorisk. Hva hun mener med dette spørsmålet er jeg dessverre ikke i
stand til å forstå, det er nok filosofen i henne som har sluppet løs.
Men vi kan i hvert fall slå fast at hun har en noe merkelig tilnærming
til det hun selv kaller en problemstilling.

Monsen påstår at jeg kun bruker "markedsargumenter" og ikke etikk i
mitt forsvar for loven. Hvor hun tar dette fra forstår jeg ikke. Jeg
har aldri sagt at barn er en handelsvare - det er det Monsen som har
sagt. Jeg har aldri sagt at den nye ekteskapsloven legger grunnlaget
for fremveksten av et barnemarked - det er det Monsen som har sagt.
Jeg har argumentert på bakgrunn av mitt verdigrunnlag, på bakgrunn av
hva jeg mener er moralsk riktig, og hva som er etisk forsvarlig.

Er det dette Monsen etterlyser anbefaler jeg henne å lese igjennom
mine tidligere innlegg en gang til, og denne gangen prøve å få med seg
halvparten av det som står der.

For AUFs del er denne debatten nå avsluttet. Vi vil heller tenke
fremover, i stedet for å bruke tid på Monsens tanker om et
konservativt og monotont samfunn, der alle er like men ingen behandles
likt.

Monsen og homsene

2009-05-27T03:28:00.000-07:00

Nina Karin Monsen svarer meg i BA 22. mai, og påstår at jeg fikk trykket et privat brev. Videre prøver hun å gjøre meg og LLH til en unison enhet som står for og mener det samme. Men som Nina Karin Monsen vet så representerer jeg AUF, og er ikke medlem av LLH. Man må ikke være homofil for å forsvare alle menneskers rett til å ikke bli diskriminert, men det er det visst flere som ikke har fått med seg.

Monsens fokus i dette innlegget er at arbeiderbevegelsen ønsker å støtte oppunder barnemarkedet, og sier det som om den nye ekteskapsloven legger grunnlaget for kjøp og salg av barn, Monsen har tydeligvis misforstått mye. Den nye ekteskapsloven handler ikke om farløse barn, det handler om at alle mennsker i samfunnet vårt skal ha de samme rettighetene.

Monsen gjemmer seg bak definisjoner, og prøver å unngå den verdidebatten dette egentlig skal være. Hun påstår at en liten homofil elite med kontor i Oslo egenrådig har omdefinert landets kjerneverdier. Hvem eliten er unnlater selvsagt Monsen å utdype, og det er jo egentlig selvsagt, for da ville poenget hennes vært ugyldig. For de fleste vet jo at det er bred politisk enighet rundt den nye ekteskapsloven.

Homsene, lesbene, de hetrofile, de fattige, de rike, de etnisk norske, de flerkulturelle, de tjukke, de tynne, de med småbarn, og de barnløse politikerne på Stortinget er enige, med få unntak, om at den nye ekteskapsloven er viktig og riktig. Det er stort sett bare Nina Karin Monsen og KrF som er motstandere, og det er de fordi gud har diktert noe annet.

KrF og Monsen er konservative, og den kampen de angivelig fører for barns beste er det vi kaller en bjørnetjeneste. For det er Monsen og hennes venner som skaper problemer for de barna som i dag vokser opp med to mødre eller to fedre. Det er Monsen og hennes venner som skaper intoleranse. Det er Monsen og hennes venner som er problemet, ikke de homofile som bare ønsker å bli behandlet som alle andre mennesker.

Monsen påstår at dette representerer en omveltning av alle arbeiderbevgelsens verdier. Monsen tar feil. Arbeiderpartiet er bygget på ordene frihet, likhet og solidaritet, og det er nettop disse ordene denne saken handler om. Frihet fra diskriminering, likhet for loven og solidaritet med de gruppene som er utstøtt og sett ned på.

Kampen for likeverd og toleranse vinner frem, til tross for Monsens krampeaktige syting.

Monsens kamp mot frihet

2009-05-15T01:59:00.000-07:00

Nina Karin Monsens innlegg i BA den 12. april vitner om en ting, og kun en ting: Hun har gått tom for argumenter. Å angripe sine meningsmotstandere med saklige argumenter er en ting, å prøve å demonisere en av vår tids største frihetskjempere er noe helt annet. Å trekke debatten 40 år tilbake har lite for seg Monsen, det er dine diskriminerende uttalelser, i dag, denne debatten dreier seg om.

Det er en grunn til at Kim Friele er slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det er en grunn til at hun fikk fjerdeplassen under kåringen av århundrets nordmann. Det er en grunn til at hun i sin tid fikk Fritt Ords Pris, for å mene det motsatte av det du gjør, Nina. Og det er en grunn til at hun er æresmedlem av Det Norske Arbeiderparti. Det er fordi hun har kjempet en kamp for fellesskapet, en kamp for frihet, for meg og deg og en kamp for likestilling og mot diskriminering, en kamp som står i klar kontrast til din egen.

Det samme innlegget som jeg referer til avsluttes med en svært provoserende setning: ”Kan det være hennes dårlige innflytelse som gjør at LLH fremdeles bare bruker følelser som argumenter?”. Denne påstanden begrunnes selvsagt ikke, for da ville den falt på sin egen urimelighet.

Det er nok heller dine argumentlignende påstander som er basert på følelser, Monsen. De er basert på fremmedfrykt og intoleranse, nettopp de følelsene som skaper konflikt og diskriminering i samfunnet vårt. Homokampen er selve eksempelet på at vi ikke har kommet langt nok. Det at det fortsatt finnes mennesker som ser på det som sin oppgave å diskriminere og undertrykke andre mennesker er et sykdomstegn, og det finnes kun en kur.

Aldri. ALDRI, skal vi la slike meninger som Nina Karin Monsen har få florere i samfunnet uten å møte motstand. Kampen for frihet er aldri over, det er Nina Karin Monsen et levende eksempel på.

Diktator?

2009-05-06T01:07:00.000-07:00

Elevorganisasjonens seier i forhold til praksisen på Gausdal Videregående skole vedrørende lærerens mulighet til å bortvise elever fra undervisningen, en undervisning de har krav på, er ikke bare en seier for Elevorganisasjonen, men også en seier for elevrettighetene. At Bård Vegar Solhjell nå flørter med høyrekreftene i norsk skolepolitikk, og ønsker å endre loven for å tillate praksisen er for meg uforståelig. Har SV rotet bort sitt grunnsyn for den norske fellesskolen?

Det absolutte, det grunnleggende og det riktige med den norske fellesskolen er at den er laget for å gi alle mennesker uavhengig av bakgrunn den samme muligheten og rettigheten til å få seg en utdanning. Praksisen ved Gausdal er ikke bare en klar motsetning til dette synet, det er også en trussel mot likhetsprinsippet!

I følge utdanningsdirektoratet er det å bortvise en elev fra en enkelttime juridisk sett det samme som å utvise eleven i fem dager. Det samme direktoratet gjør det også klart at det er rektor, og kun rektor som har anledning til å bruke denne formen for sanksjoner.

Og det er altså dette Bård Vegar Solhjell ønsker å endre. Han vil fjerne klageinstansene, han vil delegere sanksjonsmulighetene til vanlige faglærere, han vil rive ned rettssikkerheten til norske skoleelever!

Elever er den gruppen i samfunnet vårt med dårligst rettsikkerhet. De har en arbeidsmiljølov som aldri har vært prøvd for retten. De har ikke anledning til å streike når de føler seg utnyttet og trampet på. Og flertallet av norske skoleelever har ikke mulighet til å delta i de demokratiske valg som avgjør deres skolehverdag.
Nå må Solhjell være det hans ministerpost er ment for. Nå må Solhjell jobbe for elevene, og ikke Norsk Lektorlags utdaterte syn på lærerrollen!

Friele tar feil

2009-04-28T02:28:00.000-07:00

Lørdag 11. april kunne man lese i BA om Herman Frieles ønske om å bli statsråd, om hans syn på FrP og Siv Jensens ønske om å ikke prioritere veier på Vestlandet og om hans ønske om en ny regjering, en ikke-sosialistisk regjering. Han klarer seg greit som høyremaskot helt frem til siste avsnitt hvor han sier følgende: «Mange i Arbeiderpartiet kunne heller tenke seg å samarbeide med høyresiden enn med SV og Senterpartiet. Ap og Høyre er på bølgelengde».

Hvilken verden lever denne mannen i? Forskjellene på Arbeiderpartiet og høyresiden er enorme: Mens vi ønsker et samfunn med fellesskapsløsninger, laget for å ta vare på alle mennesker i samfunnet, mener Høyre at det er hver og ens egen plikt å skape noe for seg selv. Mens vi tror på omfordeling av goder, like muligheter og et offentlige tilbud for alle, ønsker Høyre økte forskjeller mellom folk og privatisering av skolen, eldreomsorgen og helsevesenet.

La oss ta noen konkrete eksempler. For noen uker siden ble det klart at Herman Frieles parti kutter eiendomsskatten med 160 millioner kroner. Etter et slikt kutt sitter Friele selv igjen med 200 000 kr ekstra, mens vi andre dødelige sitter igjen med ingenting eller i beste fall noen ekstra kroner per dag. For å dekke inn skattekuttet skal altså kapitalistene ta ut ekstraordinært utbytte fra BKK i 3 år. Det er nemlig ikke så viktig om BKK har mulighet til å utvikle seg, fornye seg eller skape flere arbeidsplasser, i følge Høyre. Og hvor skal pengene til skattekuttet tas fra om 3 år? Skole-, eldreomsorg-, psykiatri- eller kulturbudsjettet? Dette vil ikke Høyre snakke om, men Arbeiderpartiet, som er sterkt i mot denne usolidariske politikken, skal fortsette å stille spørsmålene helt til vi får svar.
Og mens Høyre skriker etter mer privatisering vil Arbeiderpartiet heller bruke penger på å styrke de offentlige tilbudene.

Privatskoler er et eksempel: Når Kristin Clemet sørget for en enorm oppblomstring av private skoler i Norge, finansiert av skattebetalerne, kunne hun forsikre oss om at det var umulig å ta ut utbytte fra disse skolene. Spør elevene ved John Bauer-skolene hvor mye sannhet det var i det løftet. Heldigvis fikk landet et regjeringsskifte i 2005 og vi fikk stoppet frislippet av kommersielle skoler. Nå brukes norske skattebetaleres penger igjen der de trengs, nemlig i den offentlige skolen, hvor det eneste utbyttet som tas ut er læringsutbytte.

Så kjære Herman Friele, vi er ikke på bølgelengde, du og jeg. Vi har to vidt forskjellige oppfatninger om hva som er rett og galt. Mens ditt parti står for egoisme og elitisme, er mitt parti bygget på ordene frihet, likhet og solidaritet. Mens ditt parti jobber for å gjøre de rikere enda rikere, jobber vi for et mer rettferdig samfunn, og en mer rettferdig fordeling.

Valget 14. september blir et veivalg, det blir et valg der velgerne skal bestemme om samfunnet skal gå i en høyreretning eller i en venstreretning. Og jeg kan forsikre deg, Herman Friele, vi i Arbeiderpartiet har begge bena plantet godt og trygt på den rette siden; på den siden som gir liv; den siden hvor hjertet banker; på venstresiden i norsk politikk.

Usosiale kutt!

2009-04-04T01:36:00.000-07:00

Byrådet i Bergen har bestemt seg for å halvere eiendomsskatten. Med et pennestrøk tas 160 millioner offentlige velferdskroner ut av budsjettet og deles ut til de som har mest fra før. Dette er et ekstremt eksempel på forskjellene på høyre – og venstresiden i norsk politikk. Mens FrP sørger for å smøre de rike velgerne med ekstra kapital sørger Arbeiderpartiet i regjering for å smøre økonomien for å holde landet i gang.

31. mars kan vi lese i BA at finansbyråd Christine Meyer fra Høyre ikke har noen plan med skattekuttet sitt, utover å tappe BKK for midler i tre år. En skulle kanskje tro det var en forskuttert aprilspøk, men neida, det er en realitet. Meyer ønsker å løfte Bergen ut av finanskrisen ved å øke folkets kjøpekraft. Hun mener det er en god prioritering å bruke 160 millioner mindre på vedlikehold, vei, skoler og sykehjem for å heller gi hver bergenser 1,75 kr ekstra å rutte med hver dag. Nå vet ikke jeg noe om husholdningen til Meyer, men under 2 kroner dagen gjør ikke noe særlig for mitt forbruk.

Logikken i vedtaket er fraværende, og dette er nok i større grad en ideologisk nødvendighet enn noe som gir praktisk gevinst for folk flest. At Høyre og FrP ønsker en nedbygging av velferdssamfunnet er vel etter hvert en etablert sannhet, men denne gangen settes ideene ut i praksis, og denne gangen går de for langt. Det er et skremmende eksempel på hvordan FrP, om de mot formodning skulle sitte i regjering til høsten, kommer til å plukke fra hverandre velferdsgodene vi har i samfunnet vårt.

Denne saken viser i stor grad at valget til høsten blir et veivalg. Heldigvis viser alle målinger at flertallet i den norske befolkning er fornøyd med den retningen norsk politikk har i dag. Heldigvis er det lite som tyder på at FrP kommer i noe regjering til høsten. Heldigvis er det en sterk venstreside som kjemper i mot, og er et korrektiv til høyresidens usosiale tanker om at skattekutt er medisinen for enhver sykdom.

Tilbakeskrittspartiet

2009-03-29T10:59:00.000-07:00

Hordaland og Bergen FpU skriver i sitt innlegg i BA 25.03.2009 at løsningen på problemene i Statens Lånekasse er å la private aktører overta ansvaret for studielånet til norske studenter. Rosmer og Tørrissen påstår at en privat løsning vil føre til et mer rettferdig tilbud, og at det vil bety slutten på Lånekassens påståtte forskjellsbehandling av studenter. Dette en fantasifull skildring av en virkelighet verken jeg eller studentene kjenner seg igjen i. Fremskrittspartiets ungdom kjemper ikke for norske studenters muligheter og rettigheter til en god utdanning, men heller private aktørers mulighet til å tjene penger på denne.

Både Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund regelrett slakter forslaget i studentavisen Studvest (18.03). De anser dette som et angrep på prinsippet om lik rett til utdanning. Ikke nok med det: Forslaget vil skape mer byråkrati og bli dyrere for staten. Og som vi alle vet forvalter staten folkets skattepenger. Jeg trodde FrP var mot både sløseri og mer byråkrati.

Også Høyre ønsket å privatisere Lånekassen sist de satt i regjering og derfor sendte daværende utdanningsminister Krstin Clemet ut et forslag til høring. Konklusjonen var at det både ble dyrt og ineffektivt. Bare å legge om systemet vil koste 250 millioner skattekroner. Clemet tok konsekvensen av dette og trakk den annonserte Stortingsmeldingen. Jeg vil anbefale FpU å lese rapporten fra 2003 før de reagerer på ideologisk autopilot.

”For folk flest” er et mangeårig slagord for FrP. Det er tidenes løgn. Å foreslå en nedlegging av Statens Lånekasse er et forslag til fordel for de som allerede har mest fra før. Arbeiderpartiet innførte Lånekassen nettopp for for å gi alle, uavhengig av foreldrenes inntekt, en mulighet til å ta høyere utdanning. Dersom FrP hadde fått viljen sin ville vi satt norsk utdanningspolitikk mange tiår tilbake i tid.

En privat banks mulighet til å tjene penger vil aldri være førsteprioritet for AUF eller Arbeiderpartiet. Det viktigste for oss er at alle har like muligheter og like rettigheter, og vi vil derfor kjempe mot og synliggjøre FrPs angrep på den norske velferdsmodellen frem mot valget 14. september 2009!

Privatisering av studiefinansieringen

2009-03-13T04:16:00.000-07:00

FrP har to løsninger på ethvert problem. Når økonomien går godt, sysselsettingen er høy og renten kryper oppover mot normale tilstander er svaret skattekutt til de rikeste, og privatisering av offentlige tjenester slik at de med høyest inntekt kan sikre seg et bedre tilbud enn alle de ”fattige” som opptar køplass. Når finanskrisen sår usikkerhet om fremtiden, når folk blir arbeidsledige og køene hos nav øker er svaret til FrP enkelt. Skattekutt til de rikeste, og privatisering av offentlige tjenester slik at rikeste kan sikre seg det beste tilbudet.

Det siste privatiseringstoktet til FrP går på studenter. De er nemlig motstandere av Statens Lånekasse. De er ikke motstandere av hva Statens Lånekasse gjør, de bare vil at private aktører skal tjene penger på å gjøre det samme.

Det som gjør Norge til et foregangsland på likestilling og utjevning av sosiale forskjeller er nettopp tilgangen til utdanning. Å la et privat marked styre denne tilgangen er som å spille russisk rulett med 6 kuler i revolveren. Det er med andre ord et sjansespill med folks liv, og det er noe FrP burde holde seg for god til. Private bedrifter vil alltid ha som mål å tjene penger, da vil også tilbudet gjenspeiles i dette. Å privatisere studentlånet er ikke bare et grovt overtramp mot den enkelte student, det er en trussel mot vår velferdsstat.

Å komme med valgløfter om innskrenking av grunnleggende rettigheter og muligheter synes jeg er modig, men det er kanskje noe dumdristig. At FrP har et mål om å omorganisere store deler av samfunnet vårt er vel noe de fleste er klar over. Men for meg er det noe overaskende at de tør å si det høyt. Hvis Arbeiderpartiet hadde foreslått det samme hadde jeg vært flau og skuffet, det håper jeg også FrPs tillitsvalgte landet rundt er.

Venstres pinlige populisme

2009-02-21T02:35:00.000-08:00

Det er hyggelig å se at også minipartiet Venstres lokallag i Bergen ønsker å delta i den offentlige debatten, det er bare synd at Anton Engen bommer fullstendig i sin argumentasjon. Han påstår at AUF ikke har fått med seg poenget i debatten om nytt Sotrasamband. Mitt spørsmål er da: Hvem er det som bestemmer hva som er poenget? Har plutselig Bergen Vest Venstre blitt en premissleverandør for den offentlige debatten?

Engen fortsetter sitt innlegg med å si at AUF argumenterer mot seg selv. Det synes jeg er en spennende gjengivelse av mitt innlegg, og skulle gjerne ha hørt Engen utdype dette videre. Han mener det er feil at vi er enige med embetsverket, og prøver seg på en retorisk finte ved å spørre hva annet man kan vente fra AUF. Dette er et helt legitimt virkemiddel, men for min del er denne saken for viktig til å drive med hersketeknikker og retorisk vås.

Som Engen og alle andre som leste mitt innlegg i BA vet, beskrev jeg AUFs politikk på området. Det har lite med embetsverk å gjøre, det handler om sunn fornuft. Å bygge en forurensende tunnel er som å skyte seg selv i foten, den eneste forskjellen er at det er mine barnebarn som må leve med én fot, Engen selv slipper unna. Vår tids utfordring er ikke pene bomiljø, det er å sikre et klima vi alle kan leve i.

Jeg registrerer at Bergen Vest Venstre bryr seg mer om å ta populistiske standpunkter enn å redde miljøet. Det er en form for politikk AUF aldri vil bli med på, og det er kanskje derfor Venstres oppslutning er så lav? Folk ser at for å møte de utfordringene vi står ovenfor er vi nødt til å handle raskt, og da hjelper Engens retoriske spill lite.

Nytt Sotrasamband

2009-02-17T04:35:00.000-08:00

Det har den siste tiden vært diskutert flittig om et nytt sotrasamband. Om nødvendigheten av det. Om man skal velge tunell. Om man skal velge bro, og hvor denne eventuelt skal være. Bergen og Sotra AUF har fulgt debatten nøye, og lokallagene er enige om hvilken løsning som er den beste.

Før vi tok en avgjørelse bestemte vi oss for en del forutsetninger for et nytt sotrasamband. For oss er det viktig at nye byggeprosjekter har en klar og tydelig miljøvennlig profil. Å starte nye prosjekter nå, som vil forurense i all fremtid er verken fremtidsrettet eller særlig lurt. Nå er tiden inne for å tenke langsiktig, og å sikre generasjonene som kommer etter oss et klima det går an å leve med.

Mange har kritisert forslaget om å bygge bro med begrunnelse at det vil være estetisk stygt, ødeleggende for nærmiljøet og vil føre til økt trafikk. Dette er forståelige argumenter, men de er ikke uslåelige. Som nestleder i AUF, Eskil Pedersen sa det, ”det har falt på vår generasjon å kjempe for klimaet, det har falt på oss å redde verden”. Man må nå ta et valg om hva som er viktig, og hva generasjonene etter oss kan leve med.

En løsning med bro er det eneste reelle alternativet. En tunell vil føre til et økt drivstofforbruk på 1,1 millioner liter drivstoff per år. Hvis man i tilegg tar med i betraktningen at en tunell vil utelukke en fremtidig løsning med bybane, sier det seg selv at en tunnelløsning er og må være uaktuell.

En tunelløsning vil virke positivt på de problemene vi har med kø i dag, men den vil også være ødeleggende for fremtiden. Det er nå tiden er inne for å ta ansvar for fremtiden, i motsetning til tidligere generasjoners politikere. Det er nå vi kan utgjøre en forskjell. Det er her og nå fremtiden avgjøres.

Dobbeltmoral i religionens navn

2009-02-17T04:28:00.000-08:00

Erez Uriely skriver i sitt innlegg i BA den 30.01-09 at legitim kritikk av Israel er antijødisk, og begrunner det med at dette er direkte kritikk av jøder. Dette er både en provoserende og feilaktig påstand som Senter mot antisemittisme burde holde seg for god til.

Uriely burde vite at det er stor forskjell på å være antisionist og antisemitt. Definisjonen av antisemittisme er jødehat, og Urielys beskyldninger er derfor svært alvorlige. Dersom Senter mot antisemittisme stempler alle som kritiserer Israel og deres okkupasjon av Palestina som jødehatere bør de være beredt på massiv kritikk av seg selv.

Norge er et demokratisk land, med ytringsfrihet og det hele. Og for norske innbyggere må det gå an å kritisere et annet lands brudd på folkeretten uten å bli brennmerket som rasister. Mange i Norge har kritisert USAs utenrikspolitikk de siste årene uten en klagestorm fra den amerikanske ambassaden om at man følte seg utsatt for rasisme. Dette fordi kritikken gikk på USAs krigføring og politikk, ikke det amerikanske folks rett til å eksistere.

Sionisme derimot, er en form for rasisme, og er en ideologi nesten alle Israelske partier slutter seg til. Den har som grunnlag at jøder har en suveren rett på Israel, fordi de er jøder. Hva hadde Senter mot antisemittisme sagt om den arabiske verden sa det samme, at de hadde krav på Israel fordi de er muslimer, og at jødene bare måtte innfinne seg med det? Hadde dere holdt fanen høyt og kjempet for arabernes rettigheter, eller ville dere kalt det rasisme og antisemittisme?

Jeg kaller meg selv antisionist, og gjør det med god samvittighet. Jeg verken hater jøder eller den jødiske tro. Men jeg fordømmer staten Israels okkupasjon av palestinske områder. Og det vil jeg fortsette med, uten hysteriske beskyldninger fra Erez Uriely og Senter mot antisemittisme om mitt angivelige jødehat og rasistiske motiver.

KrF, Vanunu og sånn

2008-04-29T16:36:00.000-07:00

Bystyrerepresentant Terje Gilje fra KrF slo i gårsdagens bystyremøte hardt ut mot Mordechai Vanunu, og alle hans støttespillere her i Norge. Han går faktisk så langt om å kalle han en ussel landssviker. Videre sa han at den slags folk kan ikke vi ta ansvar for. Hvem er den slags folk, og hvem er vi, Terje Gilje?

Og hvem er du? Du som kan sitte oppe på KrF-hesten din, som bare vokser og vokser og skue ut over det politiske landskap med en arroganse som passer bedre inn i en James Bond-film? Hva gir deg rett? Dette minner om FrP og klimabløffen. Det vitner om uvitenhet.

Er dette KrFs sanne ansikt? Kan dere ikke gi noen Israelfiendtlige rett, uansett sak?

I KrFs partiprogram står følgende;

"Vårt verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret og de ti bud".

Det står ingenting om sionisme, naiv støtte til okkupantstaten Israel eller støtte av forfølgelse av mennesker. Kanskje du burde lest programmet en gang til, Gilje?

Flaggende uenig

2008-04-28T05:22:00.000-07:00

Det pågår for tiden en meningsløs diskusjon. Temaet er flagg, og grunnen er at noen ønsker å gå med utenlandske flagg på 17. mai. Og tenk hvor forferdelig det er. Den norske nasjonalfølelsen må selvsagt gå foran alt. Nasjonalismen må stå sterkt, for hvis ikke vil demokratene og andre mindre hyggelige ekstremister miste hele sitt eksistensgrunnlag. Og det ville jo være forferdelig.

Tenk om Norge skulle gå hen å bli ett inkluderende land. Tenk om demokratene skulle få rett i at muslimene kommer for å ta oss. Tenk om en liten pakistansk gutt skulle gått stolt i toget med sitt eget flagg. Da ville samfunnet gått under.

Jeg har ingen bastant mening i denne saken. Men jeg ser ikke problemet med at noen skulle ønske å gå med utenlandske flagg i toget på 17. mai. Og om det nå skal være ulovlig. Hva skal straffen være? Demokratene kunne sikkert ønsket seg ett borgervern, sivile svartkledde men som slo hardt ned på ulovlighetene på 17. mai.

Det finnes heldigvis noen som kjemper for et annet vern. Noen som jobber for å sikre oss mot at demokratenes holdninger og ideologi aldri blir gjeldende i vårt samfunn!

Mennesker på ville veier

2008-04-21T05:08:00.000-07:00

Nok en gang er kristenfolket på banen, og nok en gang handler diskusjonen om kjønnsnøytral ekteskapslov om verdivalg, veivalg og overordnede prinsipper, mens menneskene blir glemt. Øyvind Benestad, prosjektleder i morfarbarn.no, prøver å gjøre det til en sannhet at det er det kristne verdigrunnlaget som skal avgjøre.

Jeg har aldri hørt om mennesker som gifter seg fordi de vil leve i ett triangel med et barn som en naturlig frukt, som Benestad så fint formulerer det. Jeg har aldri hørt om noen som gifter seg fordi ekteskapet er en universell institusjon. Og jeg har heller aldri hørt om noen som gifter seg fordi de føler at Gud eller hvem det nå er, sier at det er sånn man skal gjøre.
Nei: Mennesker gifter seg fordi de elsker hverandre og vil dele livet med hverandre, og jeg er fortsatt ikke usikker på hvorfor Benestad blir uvel av at flere skal få muligheten til det.

Benestad hevder at hele samfunnets forståelse av samliv og ekteskap, forplantning og seksualitet, foreldreskap og slekt dramatisk blir forandret. Unnskyld meg, men det er vel strengt tatt bare denne snevre gruppen mennesker som tillater seg å sitte på en høy hest og se ned på andre som blir nødt til å forholde seg til at det finnes andre måter å leve livet sitt på, enn slik gud har diktert det.

Benestad skriver videre om Anikken Huitfeldts brede og godt gjennomtenkte omfavnelse av integrering av homofili i lærebøkene på skolen. Han mener at dette vil føre til at barna står ovenfor et valg; skal jeg like gutter, eller skal jeg like jenter? Men Benestad, vet du hva? Homofili er ikke et produkt av arv og miljø. Man blir ikke bare homofil, og det er heller ikke et valg man tar. Man er det, eller så er man det ikke. Og å hevde at barn tar skade av å lære om forståelse, mangfold, det å respektere andre mennesker for deres seksuelle legning, er for meg en uforståelig påstand.

Etter å ha fulgt med debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov, som i stor grad består av middelaldrende menn og kvinner, blir det for meg klart at dette arbeidet skulle vært startet for mange tiår siden.

En jordklode på spill

2008-02-16T14:48:00.000-08:00

Birthe Taraldset spør retorisk i BA, onsdag 13. februar, om Arbeiderpartiet i Bergen nå setter sin troverdighet på spill.Bakgrunnen for spørsmålet er Arbeiderpartiets endrete holdning til rushtidsavgift. Min mening er at det er Høyre som mister troverdighet i denne saken.

De sier på den ene siden at de er et parti som er opptatt av klimaspørsmålet, mens de på den andre siden sier nei til viktige klimatiltak.
Helgens årsmøtevedtak angående denne saken er viktig, og AUF ser på det som en seier, ikke bare for seg selv, men også for klimaet vårt at Arbeiderpartiet nå støtter vårt krav om å innføre rushtidsavgift.

Det som er trist er at Høyre prøver å gjøre dette til en sak som handler om fattige og trengende, om småbarnsforeldre og alenemødre. For oss så handler det om en felles innsats får å redde klimaet vårt.

Vi ønsker ikke en rushtidsavgift som setter småbarnsfamilier på gaten, vi ønsker derimot å tidsdiffrensiere bompengeavgiften, slik at det blir dyrere å kjøre i rushtiden i forhold til sent om kvelden og midt på dagen. Og om Taraldset hadde lest uttalelsen fra årsmøtet hadde hun lagt merke til at Arbeiderpartiet ikke ønsker å øke inntektsrammen for bompengene, ihvertfall ikke før etter 2011, når Bergensprogrammet er gjenomført. Det vil si at hun heller ikke trenger å bekymre seg for skyhøye skatter eller avgifter, kun en tidsdifrensiering innenfor dagens inntektsramme.

Jeg vil gjerne oppfordre bystyrerepresentanten, og resten av høyresiden til å ta ansvar for miljøet vårt, slik det nå ser ut som om KrF gjør, og i et bredt flertall innfører en sosial og nødvendig tidsdiffrensiering av bompengebetaling.

Kunnskap fremfor rangering

2008-02-11T08:24:00.000-08:00

Ragnhild Stolt-Nielsen svarer meg i BA 03.02 og er veldig pragmatisk og konstruktiv, det setter jeg pris på. Det jeg ikke setter pris på er Høyres og Stolt-Nielsens tanker om testing og rangering. Stolt-Nielsen sier at hvis vi skal ha kunnskap i skolen, så må vi ha kunnskap om skolen. det er jeg helt enig i.

Men nå er det faktisk slik, at vi i dag, før all testingen og rangeringen, allerede har en del kunnskap om skolen vår. I motsetning til Høyres påstander om at fellesskolen gjør ulike elever like, så vet vi at skolen vår reproduserer sosiale forskjeller. Vi vet at foreldres inntekt, foreldres økonomi og hvor mange bøker hjemmet man har vokst opp i har, i stor grad avgjør hvor godt man gjør det på skolen.
Og med denne kunnskapen er det ikke vanskelig å komme frem til at å rangere elevene er både usosialt og urettferdig. Vi må heller ha fokus på den enkelte elev, og gi dem den tilpassede opplæringen de har krav på. Hadde all innsatsen Høyre putter inn i å kjempe for rangering og å skape skiller heller blitt brukt til å gi elevene en best mulig skolehverdag, hadde mye allerede vært gjort.

I dag kan vi i nettavisen laste ned en pdf-fil der skolene i Norge er rangert. Her er vinnerskolene og taperskolene ramset opp. Hvilket selvbilde tror du de elevene som går på disse "taperskolene" sitter igjen med, Stolt-Nielsen? Tror du en slik rangering fremmer trivsel og læringsglede? Eller tror du den skaper et kunstig press på skoleledelsen?

Jeg tror at slike rangeringer ene og alene gjør at skolene ønsker å gjøre det bra på akkurat disse prøvene, i stedet for å gjøre det vi har gjort så langt i den norske skolen; å skape kloke, varme og kunnskapsrike mennesker. For meg holder det å vite at norske arbeidere er mer ettertraktet enn elever fra "vinnerskolene" i Finland.
Og mens vi først er inne på Finland, som det skrives så mye varmt om: Finland er ikke bare best på skole, de er også best på selvmord, om det skulle være en konkuranse. Og merkelig nok er det akkurat rundt eksamenstider selvmordsratene skyter i været. Er det en sånn skole du vil ha , en skole som legger så stort press på elevene til å prestere på nasjonale tester at de føler det er lettere å drepe seg selv?

Jeg vil ha en skole der vi har fokus på kunnskap og kompetanse fremfor testing og rangering. Jeg har derimot ingenting i mot at elevene deltar i nasjonale undersøkelser for å kartlegge nivået, slik at dere som skal ha et overordnet ansvar for skolene vet hvor kruttet må settes inn, men det kan vel umulig være viktig at resultatene er offentlige? Eller trenger Høyre synspunkter fra gud og hvermann for å vite at en skole som scorer lavt trenger ekstra ressurser?

Bedrøvelig argumentasjon fra KrF

2008-02-05T00:46:00.000-08:00

Merete Birkeland fra Hordaland KrF Kvinner svarer på min kritikk av KrFs syn på felles eksteksapslov, men dessverre er ikke svaret i stand til å gjøre meg klokere på hvorfor Kristelig Folkeparti i Hordaland vil gjøre det til en kampsak å jobbe mot fremskritt og likestilling.

Det virker som om jeg må fortsette å undres over at KrF er livredde for kjærlighet, så lenge den forekommer mellom mennesker av samme kjønn. Det er like bedrøvelig som det er å skyve ’barnas beste’ foran seg i diskusjonen, som KrF heller ikke denne gangen holder seg for gode til å gjøre. KrF står åpenbart fortsatt fast på at foreldre av samme kjønn ikke er i stand til å gi sine barn den samme kjærlighet og omsorg som barn med heteroseksuelle foreldre – bare fordi de ikke er mann og kvinne. Det er diskriminering og nedvrurdering, ikke bare av alle homofile og lesbiske som omsorgspersoner, men også av de mange, mange barn som allerede i dag vokser opp med to mammaer eller to pappaer.

Dette, Merete Birkeland, handler ikke om at barn skal være ’prøvekaniner’ i et kaos av et sosialt eksperiment! Det handler om at vi trenger mer kjærlighet, ikke mindre; om at hvem du ligger med ikke er bestemmende for hvor mye omsorg og trygghet du kan gi barna dine; om at heteroseksuell kjærlighet ikke er mer lik familielykke enn noe annet.

Homofili er ikke en smittsom sykdom, det er en medfødt egenskap. Jeg håper KrF snart kan legge fra seg den frådende mistroen mot mennesker som forelsker seg i mennesker av samme kjønn, av respekt for de mange unge som sliter med skyldfølelse og selvmordstanker fordi holdninger som dem KrF bærer frem biter seg fast i samfunnet. Og for barnas skyld: de som ikke lenger vil høre på at KrF nekter å tro på at de to fedrene deres tar vare på dem.

(På trykk i BA 05.02-08)

Kronisk skolesyk

2008-02-04T23:46:00.000-08:00

Høyresidens skolesyn slutter aldri å forundre meg. De ser et problem, et hvilket som helst problem, og mener at løsningen er testing, rangering og segregering. I 2003 fikk vi en ny lov i Norge. En viktig lov. En lov som skulle sikre elevene våre en helsefremmende skole, i motsetning til hva den var.

For, det står faktisk i loven ”skolen skal virke både fysisk og psykososialt fremmende”. Og hva betyr egentlig det? Helsefremmende, elevene våre skal bli friskere av å gå på skolen. De skal ha et godt miljø rundt seg som gjør at de kommer ut friskere og sunnere enn det de var når de kom. Skjer dette? Er det noen som tror at skolebygg som detter fra hverandre kan være helsefremmende? Er det noen som mener at stoler tilpasset en gjennomsnittselev er godt for ryggen til de veldig så forskjellige elevene som vi i dag har ansvar for? Og er det noen som tror at klasserom med co2-tetthet tilsvarende et lite Afrikansk land er fremmende for helse?

Vi vet at skolene våre ikke er helsefremmende, men da er spørsmålet, er den ett sted som fremmer læring? Tror du, Moltu, at når elevene sitter iskalde klasserom, sløve av co2 forgiftning, med skeiv rygg og astma, uten lærer og uten vikar at det er testing som trengs? Er det åpne kontorlandskaper som bør prioriteres? Er det rangeringslister og taperskoler som er løsningen?

Vi i AUF mener at før skikkelige skolebygg og gode og mange nok lærere er på plass så er det unødvendig og bortkastet å ha en offentlig debatt om nye strategier for å fremme høyresidens testing og rangering, de har vi vitterlig nok av fra før.

Nå Moltu, nå må du ta ansvar. Nå må du sikre at forelde trygt kan sende barna sine på skolen, uten å være bekymret for hvilke kroniske sykdommer de kommer hjem igjen med.

KrF og menneskerettigheter

2008-02-04T23:43:00.000-08:00

Hordaland KrF ved Merete Birkedal skriver i sitt innlegg 22. januar om kjønsnøytral ekteskapslov. De konstaterer med stor uro at regjeringen vi lendre loven slik at den blir nøytral, slik at den gjelder alle, slik atingen blir diskriminert på bakgrunn av seksuell legning. Jeg synes ikke deter urovekkende, det som er urovekkende er derimot KrF's gammeldagse og utbrukte holdning til homofil og ekteskap generelt.

De slenger fra seg to argumenter som i følge dem selv er gode nok til at en kjønnsnøytral ekteskapslov bør forkastes. Det første argumentet deres handler om at det er feil å gi en minoritet en rettighet som går påbekostning av det store flertallet. Men dette går vel strengt tatt kun påbekostning av fanatikerne i KrF som med skrekk og gru må se på at det også finnes lykkelige mennesker i ett annet kjønnsrollemønster enn det gud og bibelen har diktert dem.

Det andre argumentet deres handler om at det fra naturens side krever en mann og en kvinnes innsats for å lage ett barn. Og dette er jo en opplest og vedtatt sannhet, men det betyr ikke at alle som lever i ett tradisjonelt mann-kvinne forhold kan oppfylle barnets behov. Og her kommer vi egentlig over på deres tredje argument. Menneskerettigheter! KrF sier faktisk i dette innlegget at det er på tide å klage regjeringen inn for menneskerettighetsdomstolen fordi de ønsker å skape rettferdighet og toleranse i samfunnet vårt.

Forstå det den som kan.

Realiteten er jo at FNs menneskerettighetserklæring klart slår fast at det på ingen måte kan forsvares å rettslig diskriminere noen på bakgrunn avseksuell legning. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avsa i 2002 en dom basert på menneskerettighetskonvensjonen. I dommen blir det slått fast at partenes mulighet til å få biologiske barn ikke skal være noenforutsetning for å inngå ekteskap.Og når vi vet dette, så sier det vel seg selv at KrFs syn på ekteskap verkener i tråd med FN eller Menneskerettighetsdomstolen, og at det da er noe rart at de så bombastisk prøver å lure sine egne velgere og ellers andre lesere av BA med kjipe og billige poenger.

(Publisert i BA 26.01-08)