Friele tar feil

Lørdag 11. april kunne man lese i BA om Herman Frieles ønske om å bli statsråd, om hans syn på FrP og Siv Jensens ønske om å ikke prioritere veier på Vestlandet og om hans ønske om en ny regjering, en ikke-sosialistisk regjering. Han klarer seg greit som høyremaskot helt frem til siste avsnitt hvor han sier følgende: «Mange i Arbeiderpartiet kunne heller tenke seg å samarbeide med høyresiden enn med SV og Senterpartiet. Ap og Høyre er på bølgelengde».

Hvilken verden lever denne mannen i? Forskjellene på Arbeiderpartiet og høyresiden er enorme: Mens vi ønsker et samfunn med fellesskapsløsninger, laget for å ta vare på alle mennesker i samfunnet, mener Høyre at det er hver og ens egen plikt å skape noe for seg selv. Mens vi tror på omfordeling av goder, like muligheter og et offentlige tilbud for alle, ønsker Høyre økte forskjeller mellom folk og privatisering av skolen, eldreomsorgen og helsevesenet.

La oss ta noen konkrete eksempler. For noen uker siden ble det klart at Herman Frieles parti kutter eiendomsskatten med 160 millioner kroner. Etter et slikt kutt sitter Friele selv igjen med 200 000 kr ekstra, mens vi andre dødelige sitter igjen med ingenting eller i beste fall noen ekstra kroner per dag. For å dekke inn skattekuttet skal altså kapitalistene ta ut ekstraordinært utbytte fra BKK i 3 år. Det er nemlig ikke så viktig om BKK har mulighet til å utvikle seg, fornye seg eller skape flere arbeidsplasser, i følge Høyre. Og hvor skal pengene til skattekuttet tas fra om 3 år? Skole-, eldreomsorg-, psykiatri- eller kulturbudsjettet? Dette vil ikke Høyre snakke om, men Arbeiderpartiet, som er sterkt i mot denne usolidariske politikken, skal fortsette å stille spørsmålene helt til vi får svar.
Og mens Høyre skriker etter mer privatisering vil Arbeiderpartiet heller bruke penger på å styrke de offentlige tilbudene.

Privatskoler er et eksempel: Når Kristin Clemet sørget for en enorm oppblomstring av private skoler i Norge, finansiert av skattebetalerne, kunne hun forsikre oss om at det var umulig å ta ut utbytte fra disse skolene. Spør elevene ved John Bauer-skolene hvor mye sannhet det var i det løftet. Heldigvis fikk landet et regjeringsskifte i 2005 og vi fikk stoppet frislippet av kommersielle skoler. Nå brukes norske skattebetaleres penger igjen der de trengs, nemlig i den offentlige skolen, hvor det eneste utbyttet som tas ut er læringsutbytte.

Så kjære Herman Friele, vi er ikke på bølgelengde, du og jeg. Vi har to vidt forskjellige oppfatninger om hva som er rett og galt. Mens ditt parti står for egoisme og elitisme, er mitt parti bygget på ordene frihet, likhet og solidaritet. Mens ditt parti jobber for å gjøre de rikere enda rikere, jobber vi for et mer rettferdig samfunn, og en mer rettferdig fordeling.

Valget 14. september blir et veivalg, det blir et valg der velgerne skal bestemme om samfunnet skal gå i en høyreretning eller i en venstreretning. Og jeg kan forsikre deg, Herman Friele, vi i Arbeiderpartiet har begge bena plantet godt og trygt på den rette siden; på den siden som gir liv; den siden hvor hjertet banker; på venstresiden i norsk politikk.

Usosiale kutt!

Byrådet i Bergen har bestemt seg for å halvere eiendomsskatten. Med et pennestrøk tas 160 millioner offentlige velferdskroner ut av budsjettet og deles ut til de som har mest fra før. Dette er et ekstremt eksempel på forskjellene på høyre – og venstresiden i norsk politikk. Mens FrP sørger for å smøre de rike velgerne med ekstra kapital sørger Arbeiderpartiet i regjering for å smøre økonomien for å holde landet i gang.

31. mars kan vi lese i BA at finansbyråd Christine Meyer fra Høyre ikke har noen plan med skattekuttet sitt, utover å tappe BKK for midler i tre år. En skulle kanskje tro det var en forskuttert aprilspøk, men neida, det er en realitet. Meyer ønsker å løfte Bergen ut av finanskrisen ved å øke folkets kjøpekraft. Hun mener det er en god prioritering å bruke 160 millioner mindre på vedlikehold, vei, skoler og sykehjem for å heller gi hver bergenser 1,75 kr ekstra å rutte med hver dag. Nå vet ikke jeg noe om husholdningen til Meyer, men under 2 kroner dagen gjør ikke noe særlig for mitt forbruk.

Logikken i vedtaket er fraværende, og dette er nok i større grad en ideologisk nødvendighet enn noe som gir praktisk gevinst for folk flest. At Høyre og FrP ønsker en nedbygging av velferdssamfunnet er vel etter hvert en etablert sannhet, men denne gangen settes ideene ut i praksis, og denne gangen går de for langt. Det er et skremmende eksempel på hvordan FrP, om de mot formodning skulle sitte i regjering til høsten, kommer til å plukke fra hverandre velferdsgodene vi har i samfunnet vårt.

Denne saken viser i stor grad at valget til høsten blir et veivalg. Heldigvis viser alle målinger at flertallet i den norske befolkning er fornøyd med den retningen norsk politikk har i dag. Heldigvis er det lite som tyder på at FrP kommer i noe regjering til høsten. Heldigvis er det en sterk venstreside som kjemper i mot, og er et korrektiv til høyresidens usosiale tanker om at skattekutt er medisinen for enhver sykdom.