Venstres pinlige populisme

Det er hyggelig å se at også minipartiet Venstres lokallag i Bergen ønsker å delta i den offentlige debatten, det er bare synd at Anton Engen bommer fullstendig i sin argumentasjon. Han påstår at AUF ikke har fått med seg poenget i debatten om nytt Sotrasamband. Mitt spørsmål er da: Hvem er det som bestemmer hva som er poenget? Har plutselig Bergen Vest Venstre blitt en premissleverandør for den offentlige debatten?

Engen fortsetter sitt innlegg med å si at AUF argumenterer mot seg selv. Det synes jeg er en spennende gjengivelse av mitt innlegg, og skulle gjerne ha hørt Engen utdype dette videre. Han mener det er feil at vi er enige med embetsverket, og prøver seg på en retorisk finte ved å spørre hva annet man kan vente fra AUF. Dette er et helt legitimt virkemiddel, men for min del er denne saken for viktig til å drive med hersketeknikker og retorisk vås.

Som Engen og alle andre som leste mitt innlegg i BA vet, beskrev jeg AUFs politikk på området. Det har lite med embetsverk å gjøre, det handler om sunn fornuft. Å bygge en forurensende tunnel er som å skyte seg selv i foten, den eneste forskjellen er at det er mine barnebarn som må leve med én fot, Engen selv slipper unna. Vår tids utfordring er ikke pene bomiljø, det er å sikre et klima vi alle kan leve i.

Jeg registrerer at Bergen Vest Venstre bryr seg mer om å ta populistiske standpunkter enn å redde miljøet. Det er en form for politikk AUF aldri vil bli med på, og det er kanskje derfor Venstres oppslutning er så lav? Folk ser at for å møte de utfordringene vi står ovenfor er vi nødt til å handle raskt, og da hjelper Engens retoriske spill lite.

Nytt Sotrasamband

Det har den siste tiden vært diskutert flittig om et nytt sotrasamband. Om nødvendigheten av det. Om man skal velge tunell. Om man skal velge bro, og hvor denne eventuelt skal være. Bergen og Sotra AUF har fulgt debatten nøye, og lokallagene er enige om hvilken løsning som er den beste.

Før vi tok en avgjørelse bestemte vi oss for en del forutsetninger for et nytt sotrasamband. For oss er det viktig at nye byggeprosjekter har en klar og tydelig miljøvennlig profil. Å starte nye prosjekter nå, som vil forurense i all fremtid er verken fremtidsrettet eller særlig lurt. Nå er tiden inne for å tenke langsiktig, og å sikre generasjonene som kommer etter oss et klima det går an å leve med.

Mange har kritisert forslaget om å bygge bro med begrunnelse at det vil være estetisk stygt, ødeleggende for nærmiljøet og vil føre til økt trafikk. Dette er forståelige argumenter, men de er ikke uslåelige. Som nestleder i AUF, Eskil Pedersen sa det, ”det har falt på vår generasjon å kjempe for klimaet, det har falt på oss å redde verden”. Man må nå ta et valg om hva som er viktig, og hva generasjonene etter oss kan leve med.

En løsning med bro er det eneste reelle alternativet. En tunell vil føre til et økt drivstofforbruk på 1,1 millioner liter drivstoff per år. Hvis man i tilegg tar med i betraktningen at en tunell vil utelukke en fremtidig løsning med bybane, sier det seg selv at en tunnelløsning er og må være uaktuell.

En tunelløsning vil virke positivt på de problemene vi har med kø i dag, men den vil også være ødeleggende for fremtiden. Det er nå tiden er inne for å ta ansvar for fremtiden, i motsetning til tidligere generasjoners politikere. Det er nå vi kan utgjøre en forskjell. Det er her og nå fremtiden avgjøres.

Dobbeltmoral i religionens navn

Erez Uriely skriver i sitt innlegg i BA den 30.01-09 at legitim kritikk av Israel er antijødisk, og begrunner det med at dette er direkte kritikk av jøder. Dette er både en provoserende og feilaktig påstand som Senter mot antisemittisme burde holde seg for god til.

Uriely burde vite at det er stor forskjell på å være antisionist og antisemitt. Definisjonen av antisemittisme er jødehat, og Urielys beskyldninger er derfor svært alvorlige. Dersom Senter mot antisemittisme stempler alle som kritiserer Israel og deres okkupasjon av Palestina som jødehatere bør de være beredt på massiv kritikk av seg selv.

Norge er et demokratisk land, med ytringsfrihet og det hele. Og for norske innbyggere må det gå an å kritisere et annet lands brudd på folkeretten uten å bli brennmerket som rasister. Mange i Norge har kritisert USAs utenrikspolitikk de siste årene uten en klagestorm fra den amerikanske ambassaden om at man følte seg utsatt for rasisme. Dette fordi kritikken gikk på USAs krigføring og politikk, ikke det amerikanske folks rett til å eksistere.

Sionisme derimot, er en form for rasisme, og er en ideologi nesten alle Israelske partier slutter seg til. Den har som grunnlag at jøder har en suveren rett på Israel, fordi de er jøder. Hva hadde Senter mot antisemittisme sagt om den arabiske verden sa det samme, at de hadde krav på Israel fordi de er muslimer, og at jødene bare måtte innfinne seg med det? Hadde dere holdt fanen høyt og kjempet for arabernes rettigheter, eller ville dere kalt det rasisme og antisemittisme?

Jeg kaller meg selv antisionist, og gjør det med god samvittighet. Jeg verken hater jøder eller den jødiske tro. Men jeg fordømmer staten Israels okkupasjon av palestinske områder. Og det vil jeg fortsette med, uten hysteriske beskyldninger fra Erez Uriely og Senter mot antisemittisme om mitt angivelige jødehat og rasistiske motiver.