Tilbakeskrittspartiet

Hordaland og Bergen FpU skriver i sitt innlegg i BA 25.03.2009 at løsningen på problemene i Statens Lånekasse er å la private aktører overta ansvaret for studielånet til norske studenter. Rosmer og Tørrissen påstår at en privat løsning vil føre til et mer rettferdig tilbud, og at det vil bety slutten på Lånekassens påståtte forskjellsbehandling av studenter. Dette en fantasifull skildring av en virkelighet verken jeg eller studentene kjenner seg igjen i. Fremskrittspartiets ungdom kjemper ikke for norske studenters muligheter og rettigheter til en god utdanning, men heller private aktørers mulighet til å tjene penger på denne.

Både Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund regelrett slakter forslaget i studentavisen Studvest (18.03). De anser dette som et angrep på prinsippet om lik rett til utdanning. Ikke nok med det: Forslaget vil skape mer byråkrati og bli dyrere for staten. Og som vi alle vet forvalter staten folkets skattepenger. Jeg trodde FrP var mot både sløseri og mer byråkrati.

Også Høyre ønsket å privatisere Lånekassen sist de satt i regjering og derfor sendte daværende utdanningsminister Krstin Clemet ut et forslag til høring. Konklusjonen var at det både ble dyrt og ineffektivt. Bare å legge om systemet vil koste 250 millioner skattekroner. Clemet tok konsekvensen av dette og trakk den annonserte Stortingsmeldingen. Jeg vil anbefale FpU å lese rapporten fra 2003 før de reagerer på ideologisk autopilot.

”For folk flest” er et mangeårig slagord for FrP. Det er tidenes løgn. Å foreslå en nedlegging av Statens Lånekasse er et forslag til fordel for de som allerede har mest fra før. Arbeiderpartiet innførte Lånekassen nettopp for for å gi alle, uavhengig av foreldrenes inntekt, en mulighet til å ta høyere utdanning. Dersom FrP hadde fått viljen sin ville vi satt norsk utdanningspolitikk mange tiår tilbake i tid.

En privat banks mulighet til å tjene penger vil aldri være førsteprioritet for AUF eller Arbeiderpartiet. Det viktigste for oss er at alle har like muligheter og like rettigheter, og vi vil derfor kjempe mot og synliggjøre FrPs angrep på den norske velferdsmodellen frem mot valget 14. september 2009!

Privatisering av studiefinansieringen

FrP har to løsninger på ethvert problem. Når økonomien går godt, sysselsettingen er høy og renten kryper oppover mot normale tilstander er svaret skattekutt til de rikeste, og privatisering av offentlige tjenester slik at de med høyest inntekt kan sikre seg et bedre tilbud enn alle de ”fattige” som opptar køplass. Når finanskrisen sår usikkerhet om fremtiden, når folk blir arbeidsledige og køene hos nav øker er svaret til FrP enkelt. Skattekutt til de rikeste, og privatisering av offentlige tjenester slik at rikeste kan sikre seg det beste tilbudet.

Det siste privatiseringstoktet til FrP går på studenter. De er nemlig motstandere av Statens Lånekasse. De er ikke motstandere av hva Statens Lånekasse gjør, de bare vil at private aktører skal tjene penger på å gjøre det samme.

Det som gjør Norge til et foregangsland på likestilling og utjevning av sosiale forskjeller er nettopp tilgangen til utdanning. Å la et privat marked styre denne tilgangen er som å spille russisk rulett med 6 kuler i revolveren. Det er med andre ord et sjansespill med folks liv, og det er noe FrP burde holde seg for god til. Private bedrifter vil alltid ha som mål å tjene penger, da vil også tilbudet gjenspeiles i dette. Å privatisere studentlånet er ikke bare et grovt overtramp mot den enkelte student, det er en trussel mot vår velferdsstat.

Å komme med valgløfter om innskrenking av grunnleggende rettigheter og muligheter synes jeg er modig, men det er kanskje noe dumdristig. At FrP har et mål om å omorganisere store deler av samfunnet vårt er vel noe de fleste er klar over. Men for meg er det noe overaskende at de tør å si det høyt. Hvis Arbeiderpartiet hadde foreslått det samme hadde jeg vært flau og skuffet, det håper jeg også FrPs tillitsvalgte landet rundt er.