Privatisering av studiefinansieringen

FrP har to løsninger på ethvert problem. Når økonomien går godt, sysselsettingen er høy og renten kryper oppover mot normale tilstander er svaret skattekutt til de rikeste, og privatisering av offentlige tjenester slik at de med høyest inntekt kan sikre seg et bedre tilbud enn alle de ”fattige” som opptar køplass. Når finanskrisen sår usikkerhet om fremtiden, når folk blir arbeidsledige og køene hos nav øker er svaret til FrP enkelt. Skattekutt til de rikeste, og privatisering av offentlige tjenester slik at rikeste kan sikre seg det beste tilbudet.

Det siste privatiseringstoktet til FrP går på studenter. De er nemlig motstandere av Statens Lånekasse. De er ikke motstandere av hva Statens Lånekasse gjør, de bare vil at private aktører skal tjene penger på å gjøre det samme.

Det som gjør Norge til et foregangsland på likestilling og utjevning av sosiale forskjeller er nettopp tilgangen til utdanning. Å la et privat marked styre denne tilgangen er som å spille russisk rulett med 6 kuler i revolveren. Det er med andre ord et sjansespill med folks liv, og det er noe FrP burde holde seg for god til. Private bedrifter vil alltid ha som mål å tjene penger, da vil også tilbudet gjenspeiles i dette. Å privatisere studentlånet er ikke bare et grovt overtramp mot den enkelte student, det er en trussel mot vår velferdsstat.

Å komme med valgløfter om innskrenking av grunnleggende rettigheter og muligheter synes jeg er modig, men det er kanskje noe dumdristig. At FrP har et mål om å omorganisere store deler av samfunnet vårt er vel noe de fleste er klar over. Men for meg er det noe overaskende at de tør å si det høyt. Hvis Arbeiderpartiet hadde foreslått det samme hadde jeg vært flau og skuffet, det håper jeg også FrPs tillitsvalgte landet rundt er.