Kronisk skolesyk

Høyresidens skolesyn slutter aldri å forundre meg. De ser et problem, et hvilket som helst problem, og mener at løsningen er testing, rangering og segregering. I 2003 fikk vi en ny lov i Norge. En viktig lov. En lov som skulle sikre elevene våre en helsefremmende skole, i motsetning til hva den var.

For, det står faktisk i loven ”skolen skal virke både fysisk og psykososialt fremmende”. Og hva betyr egentlig det? Helsefremmende, elevene våre skal bli friskere av å gå på skolen. De skal ha et godt miljø rundt seg som gjør at de kommer ut friskere og sunnere enn det de var når de kom. Skjer dette? Er det noen som tror at skolebygg som detter fra hverandre kan være helsefremmende? Er det noen som mener at stoler tilpasset en gjennomsnittselev er godt for ryggen til de veldig så forskjellige elevene som vi i dag har ansvar for? Og er det noen som tror at klasserom med co2-tetthet tilsvarende et lite Afrikansk land er fremmende for helse?

Vi vet at skolene våre ikke er helsefremmende, men da er spørsmålet, er den ett sted som fremmer læring? Tror du, Moltu, at når elevene sitter iskalde klasserom, sløve av co2 forgiftning, med skeiv rygg og astma, uten lærer og uten vikar at det er testing som trengs? Er det åpne kontorlandskaper som bør prioriteres? Er det rangeringslister og taperskoler som er løsningen?

Vi i AUF mener at før skikkelige skolebygg og gode og mange nok lærere er på plass så er det unødvendig og bortkastet å ha en offentlig debatt om nye strategier for å fremme høyresidens testing og rangering, de har vi vitterlig nok av fra før.

Nå Moltu, nå må du ta ansvar. Nå må du sikre at forelde trygt kan sende barna sine på skolen, uten å være bekymret for hvilke kroniske sykdommer de kommer hjem igjen med.