Monsen og homsene

Nina Karin Monsen svarer meg i BA 22. mai, og påstår at jeg fikk trykket et privat brev. Videre prøver hun å gjøre meg og LLH til en unison enhet som står for og mener det samme. Men som Nina Karin Monsen vet så representerer jeg AUF, og er ikke medlem av LLH. Man må ikke være homofil for å forsvare alle menneskers rett til å ikke bli diskriminert, men det er det visst flere som ikke har fått med seg.

Monsens fokus i dette innlegget er at arbeiderbevegelsen ønsker å støtte oppunder barnemarkedet, og sier det som om den nye ekteskapsloven legger grunnlaget for kjøp og salg av barn, Monsen har tydeligvis misforstått mye. Den nye ekteskapsloven handler ikke om farløse barn, det handler om at alle mennsker i samfunnet vårt skal ha de samme rettighetene.

Monsen gjemmer seg bak definisjoner, og prøver å unngå den verdidebatten dette egentlig skal være. Hun påstår at en liten homofil elite med kontor i Oslo egenrådig har omdefinert landets kjerneverdier. Hvem eliten er unnlater selvsagt Monsen å utdype, og det er jo egentlig selvsagt, for da ville poenget hennes vært ugyldig. For de fleste vet jo at det er bred politisk enighet rundt den nye ekteskapsloven.

Homsene, lesbene, de hetrofile, de fattige, de rike, de etnisk norske, de flerkulturelle, de tjukke, de tynne, de med småbarn, og de barnløse politikerne på Stortinget er enige, med få unntak, om at den nye ekteskapsloven er viktig og riktig. Det er stort sett bare Nina Karin Monsen og KrF som er motstandere, og det er de fordi gud har diktert noe annet.

KrF og Monsen er konservative, og den kampen de angivelig fører for barns beste er det vi kaller en bjørnetjeneste. For det er Monsen og hennes venner som skaper problemer for de barna som i dag vokser opp med to mødre eller to fedre. Det er Monsen og hennes venner som skaper intoleranse. Det er Monsen og hennes venner som er problemet, ikke de homofile som bare ønsker å bli behandlet som alle andre mennesker.

Monsen påstår at dette representerer en omveltning av alle arbeiderbevgelsens verdier. Monsen tar feil. Arbeiderpartiet er bygget på ordene frihet, likhet og solidaritet, og det er nettop disse ordene denne saken handler om. Frihet fra diskriminering, likhet for loven og solidaritet med de gruppene som er utstøtt og sett ned på.

Kampen for likeverd og toleranse vinner frem, til tross for Monsens krampeaktige syting.