Monsen diskriminerer alle

Nina Karin Monsens innlegg i BA den 08. juni er ingenting annet enn et
samrøre av løse påstander og tarvelige argumenter. Å påstå at
undertegnede er for diskriminering av barn, og at hele den politiske
venstresiden nå svikter alle barn på det groveste er i beste fall et
retorisk grep for å skape mer debatt, og dermed høyere salgstall for
hennes egne skriblerier.

Monsens korstog mot homsene, og nå også mot AUF, blir for meg noe
virkelighetsfjernt. Hun kritiserer meg for å være dårlig orientert,
uten å selv vite at jeg ikke er leder for AUF, men lokallagsleder i
Bergen AUF. Hun påstår at jeg personlig kjenner rikspolitikere som
Per-Kristian Foss, Anette Trettebergstuen og Andrè Oktay Dal. Selv om
jeg hadde satt pris på å ha så innflytelsesrike venner, stemmer det
dessverre ikke overens med virkeligheten.

Videre påstår Monsen at det ikke er et bredt politisk flertall for den
nye loven. Argumentet hennes er et skarve demonstrasjonstog, og hun
ser bort fra det faktum at alle politiske partier utenom dogmatiske
prinsippryttere i KrF og FrP stemte for den nye loven. Hun påstår at
jeg ikke har satt meg inn i den nye loven, som om hun har eneretten på
forståelsen. Det har hun heldigvis ikke.

Selv om Monsen nok har en mer akademisk tilnærming til den nye loven
enn jeg har, har vel jeg en rett til å mene noe annet enn henne? Den
nye loven diskriminerer i følge Monsen barna, fordi noen vil kjenne
sin biologiske far, mens andre vil gå glipp av det. At dette skjer i
dagens samfunn bryr ikke Monsen seg om. I dag er det heterofile par
som fratar barna muligheten til å bli kjent med mannen som donerte sæd
til en bank.

Hun sier at jeg, og hele den politiske venstresiden, nå svikter barna
på det groveste, hun hun begrunner aldri påstanden. Hva hun mener med
dette er ikke jeg i stand til å forklare, da jeg mener at hele det
politiske miljøet nå tar et oppgjør met et gufs fra fortiden, et gufs
Monsen desperat prøver å holde liv i.

Kanskje får noen barn ikke foreldre i det hele tatt, spør Monsen
retorisk. Hva hun mener med dette spørsmålet er jeg dessverre ikke i
stand til å forstå, det er nok filosofen i henne som har sluppet løs.
Men vi kan i hvert fall slå fast at hun har en noe merkelig tilnærming
til det hun selv kaller en problemstilling.

Monsen påstår at jeg kun bruker "markedsargumenter" og ikke etikk i
mitt forsvar for loven. Hvor hun tar dette fra forstår jeg ikke. Jeg
har aldri sagt at barn er en handelsvare - det er det Monsen som har
sagt. Jeg har aldri sagt at den nye ekteskapsloven legger grunnlaget
for fremveksten av et barnemarked - det er det Monsen som har sagt.
Jeg har argumentert på bakgrunn av mitt verdigrunnlag, på bakgrunn av
hva jeg mener er moralsk riktig, og hva som er etisk forsvarlig.

Er det dette Monsen etterlyser anbefaler jeg henne å lese igjennom
mine tidligere innlegg en gang til, og denne gangen prøve å få med seg
halvparten av det som står der.

For AUFs del er denne debatten nå avsluttet. Vi vil heller tenke
fremover, i stedet for å bruke tid på Monsens tanker om et
konservativt og monotont samfunn, der alle er like men ingen behandles
likt.