Kunnskap fremfor rangering

Ragnhild Stolt-Nielsen svarer meg i BA 03.02 og er veldig pragmatisk og konstruktiv, det setter jeg pris på. Det jeg ikke setter pris på er Høyres og Stolt-Nielsens tanker om testing og rangering. Stolt-Nielsen sier at hvis vi skal ha kunnskap i skolen, så må vi ha kunnskap om skolen. det er jeg helt enig i.

Men nå er det faktisk slik, at vi i dag, før all testingen og rangeringen, allerede har en del kunnskap om skolen vår. I motsetning til Høyres påstander om at fellesskolen gjør ulike elever like, så vet vi at skolen vår reproduserer sosiale forskjeller. Vi vet at foreldres inntekt, foreldres økonomi og hvor mange bøker hjemmet man har vokst opp i har, i stor grad avgjør hvor godt man gjør det på skolen.
Og med denne kunnskapen er det ikke vanskelig å komme frem til at å rangere elevene er både usosialt og urettferdig. Vi må heller ha fokus på den enkelte elev, og gi dem den tilpassede opplæringen de har krav på. Hadde all innsatsen Høyre putter inn i å kjempe for rangering og å skape skiller heller blitt brukt til å gi elevene en best mulig skolehverdag, hadde mye allerede vært gjort.

I dag kan vi i nettavisen laste ned en pdf-fil der skolene i Norge er rangert. Her er vinnerskolene og taperskolene ramset opp. Hvilket selvbilde tror du de elevene som går på disse "taperskolene" sitter igjen med, Stolt-Nielsen? Tror du en slik rangering fremmer trivsel og læringsglede? Eller tror du den skaper et kunstig press på skoleledelsen?

Jeg tror at slike rangeringer ene og alene gjør at skolene ønsker å gjøre det bra på akkurat disse prøvene, i stedet for å gjøre det vi har gjort så langt i den norske skolen; å skape kloke, varme og kunnskapsrike mennesker. For meg holder det å vite at norske arbeidere er mer ettertraktet enn elever fra "vinnerskolene" i Finland.
Og mens vi først er inne på Finland, som det skrives så mye varmt om: Finland er ikke bare best på skole, de er også best på selvmord, om det skulle være en konkuranse. Og merkelig nok er det akkurat rundt eksamenstider selvmordsratene skyter i været. Er det en sånn skole du vil ha , en skole som legger så stort press på elevene til å prestere på nasjonale tester at de føler det er lettere å drepe seg selv?

Jeg vil ha en skole der vi har fokus på kunnskap og kompetanse fremfor testing og rangering. Jeg har derimot ingenting i mot at elevene deltar i nasjonale undersøkelser for å kartlegge nivået, slik at dere som skal ha et overordnet ansvar for skolene vet hvor kruttet må settes inn, men det kan vel umulig være viktig at resultatene er offentlige? Eller trenger Høyre synspunkter fra gud og hvermann for å vite at en skole som scorer lavt trenger ekstra ressurser?

Bedrøvelig argumentasjon fra KrF

Merete Birkeland fra Hordaland KrF Kvinner svarer på min kritikk av KrFs syn på felles eksteksapslov, men dessverre er ikke svaret i stand til å gjøre meg klokere på hvorfor Kristelig Folkeparti i Hordaland vil gjøre det til en kampsak å jobbe mot fremskritt og likestilling.

Det virker som om jeg må fortsette å undres over at KrF er livredde for kjærlighet, så lenge den forekommer mellom mennesker av samme kjønn. Det er like bedrøvelig som det er å skyve ’barnas beste’ foran seg i diskusjonen, som KrF heller ikke denne gangen holder seg for gode til å gjøre. KrF står åpenbart fortsatt fast på at foreldre av samme kjønn ikke er i stand til å gi sine barn den samme kjærlighet og omsorg som barn med heteroseksuelle foreldre – bare fordi de ikke er mann og kvinne. Det er diskriminering og nedvrurdering, ikke bare av alle homofile og lesbiske som omsorgspersoner, men også av de mange, mange barn som allerede i dag vokser opp med to mammaer eller to pappaer.

Dette, Merete Birkeland, handler ikke om at barn skal være ’prøvekaniner’ i et kaos av et sosialt eksperiment! Det handler om at vi trenger mer kjærlighet, ikke mindre; om at hvem du ligger med ikke er bestemmende for hvor mye omsorg og trygghet du kan gi barna dine; om at heteroseksuell kjærlighet ikke er mer lik familielykke enn noe annet.

Homofili er ikke en smittsom sykdom, det er en medfødt egenskap. Jeg håper KrF snart kan legge fra seg den frådende mistroen mot mennesker som forelsker seg i mennesker av samme kjønn, av respekt for de mange unge som sliter med skyldfølelse og selvmordstanker fordi holdninger som dem KrF bærer frem biter seg fast i samfunnet. Og for barnas skyld: de som ikke lenger vil høre på at KrF nekter å tro på at de to fedrene deres tar vare på dem.

(På trykk i BA 05.02-08)