FrP har to løsninger på ethvert problem. Når økonomien går godt, sysselsettingen er høy og renten kryper oppover mot normale tilstander er svaret skattekutt til de rikeste, og privatisering av offentlige tjenester slik at de med høyest inntekt kan sikre seg et bedre tilbud enn alle de ”fattige” som opptar køplass. Når finanskrisen sår usikkerhet om fremtiden, når folk blir arbeidsledige og køene hos nav øker er svaret til FrP enkelt. Skattekutt til de rikeste, og privatisering av offentlige tjenester slik at rikeste kan sikre seg det beste tilbudet.
Det siste privatiseringstoktet til FrP går på studenter. De er nemlig motstandere av Statens Lånekasse. De er ikke motstandere av hva Statens Lånekasse gjør, de bare vil at private aktører skal tjene penger på å gjøre det samme.
Det som gjør Norge til et foregangsland på likestilling og utjevning av sosiale forskjeller er nettopp tilgangen til utdanning. Å la et privat marked styre denne tilgangen er som å spille russisk rulett med 6 kuler i revolveren. Det er med andre ord et sjansespill med folks liv, og det er noe FrP burde holde seg for god til. Private bedrifter vil alltid ha som mål å tjene penger, da vil også tilbudet gjenspeiles i dette. Å privatisere studentlånet er ikke bare et grovt overtramp mot den enkelte student, det er en trussel mot vår velferdsstat.
Å komme med valgløfter om innskrenking av grunnleggende rettigheter og muligheter synes jeg er modig, men det er kanskje noe dumdristig. At FrP har et mål om å omorganisere store deler av samfunnet vårt er vel noe de fleste er klar over. Men for meg er det noe overaskende at de tør å si det høyt. Hvis Arbeiderpartiet hadde foreslått det samme hadde jeg vært flau og skuffet, det håper jeg også FrPs tillitsvalgte landet rundt er.
fredag 13. mars 2009
lørdag 21. februar 2009
Venstres pinlige populisme
Det er hyggelig å se at også minipartiet Venstres lokallag i Bergen ønsker å delta i den offentlige debatten, det er bare synd at Anton Engen bommer fullstendig i sin argumentasjon. Han påstår at AUF ikke har fått med seg poenget i debatten om nytt Sotrasamband. Mitt spørsmål er da: Hvem er det som bestemmer hva som er poenget? Har plutselig Bergen Vest Venstre blitt en premissleverandør for den offentlige debatten?
Engen fortsetter sitt innlegg med å si at AUF argumenterer mot seg selv. Det synes jeg er en spennende gjengivelse av mitt innlegg, og skulle gjerne ha hørt Engen utdype dette videre. Han mener det er feil at vi er enige med embetsverket, og prøver seg på en retorisk finte ved å spørre hva annet man kan vente fra AUF. Dette er et helt legitimt virkemiddel, men for min del er denne saken for viktig til å drive med hersketeknikker og retorisk vås.
Som Engen og alle andre som leste mitt innlegg i BA vet, beskrev jeg AUFs politikk på området. Det har lite med embetsverk å gjøre, det handler om sunn fornuft. Å bygge en forurensende tunnel er som å skyte seg selv i foten, den eneste forskjellen er at det er mine barnebarn som må leve med én fot, Engen selv slipper unna. Vår tids utfordring er ikke pene bomiljø, det er å sikre et klima vi alle kan leve i.
Jeg registrerer at Bergen Vest Venstre bryr seg mer om å ta populistiske standpunkter enn å redde miljøet. Det er en form for politikk AUF aldri vil bli med på, og det er kanskje derfor Venstres oppslutning er så lav? Folk ser at for å møte de utfordringene vi står ovenfor er vi nødt til å handle raskt, og da hjelper Engens retoriske spill lite.
Engen fortsetter sitt innlegg med å si at AUF argumenterer mot seg selv. Det synes jeg er en spennende gjengivelse av mitt innlegg, og skulle gjerne ha hørt Engen utdype dette videre. Han mener det er feil at vi er enige med embetsverket, og prøver seg på en retorisk finte ved å spørre hva annet man kan vente fra AUF. Dette er et helt legitimt virkemiddel, men for min del er denne saken for viktig til å drive med hersketeknikker og retorisk vås.
Som Engen og alle andre som leste mitt innlegg i BA vet, beskrev jeg AUFs politikk på området. Det har lite med embetsverk å gjøre, det handler om sunn fornuft. Å bygge en forurensende tunnel er som å skyte seg selv i foten, den eneste forskjellen er at det er mine barnebarn som må leve med én fot, Engen selv slipper unna. Vår tids utfordring er ikke pene bomiljø, det er å sikre et klima vi alle kan leve i.
Jeg registrerer at Bergen Vest Venstre bryr seg mer om å ta populistiske standpunkter enn å redde miljøet. Det er en form for politikk AUF aldri vil bli med på, og det er kanskje derfor Venstres oppslutning er så lav? Folk ser at for å møte de utfordringene vi står ovenfor er vi nødt til å handle raskt, og da hjelper Engens retoriske spill lite.
tirsdag 17. februar 2009
Nytt Sotrasamband
Det har den siste tiden vært diskutert flittig om et nytt sotrasamband. Om nødvendigheten av det. Om man skal velge tunell. Om man skal velge bro, og hvor denne eventuelt skal være. Bergen og Sotra AUF har fulgt debatten nøye, og lokallagene er enige om hvilken løsning som er den beste.
Før vi tok en avgjørelse bestemte vi oss for en del forutsetninger for et nytt sotrasamband. For oss er det viktig at nye byggeprosjekter har en klar og tydelig miljøvennlig profil. Å starte nye prosjekter nå, som vil forurense i all fremtid er verken fremtidsrettet eller særlig lurt. Nå er tiden inne for å tenke langsiktig, og å sikre generasjonene som kommer etter oss et klima det går an å leve med.
Mange har kritisert forslaget om å bygge bro med begrunnelse at det vil være estetisk stygt, ødeleggende for nærmiljøet og vil føre til økt trafikk. Dette er forståelige argumenter, men de er ikke uslåelige. Som nestleder i AUF, Eskil Pedersen sa det, ”det har falt på vår generasjon å kjempe for klimaet, det har falt på oss å redde verden”. Man må nå ta et valg om hva som er viktig, og hva generasjonene etter oss kan leve med.
En løsning med bro er det eneste reelle alternativet. En tunell vil føre til et økt drivstofforbruk på 1,1 millioner liter drivstoff per år. Hvis man i tilegg tar med i betraktningen at en tunell vil utelukke en fremtidig løsning med bybane, sier det seg selv at en tunnelløsning er og må være uaktuell.
En tunelløsning vil virke positivt på de problemene vi har med kø i dag, men den vil også være ødeleggende for fremtiden. Det er nå tiden er inne for å ta ansvar for fremtiden, i motsetning til tidligere generasjoners politikere. Det er nå vi kan utgjøre en forskjell. Det er her og nå fremtiden avgjøres.
Før vi tok en avgjørelse bestemte vi oss for en del forutsetninger for et nytt sotrasamband. For oss er det viktig at nye byggeprosjekter har en klar og tydelig miljøvennlig profil. Å starte nye prosjekter nå, som vil forurense i all fremtid er verken fremtidsrettet eller særlig lurt. Nå er tiden inne for å tenke langsiktig, og å sikre generasjonene som kommer etter oss et klima det går an å leve med.
Mange har kritisert forslaget om å bygge bro med begrunnelse at det vil være estetisk stygt, ødeleggende for nærmiljøet og vil føre til økt trafikk. Dette er forståelige argumenter, men de er ikke uslåelige. Som nestleder i AUF, Eskil Pedersen sa det, ”det har falt på vår generasjon å kjempe for klimaet, det har falt på oss å redde verden”. Man må nå ta et valg om hva som er viktig, og hva generasjonene etter oss kan leve med.
En løsning med bro er det eneste reelle alternativet. En tunell vil føre til et økt drivstofforbruk på 1,1 millioner liter drivstoff per år. Hvis man i tilegg tar med i betraktningen at en tunell vil utelukke en fremtidig løsning med bybane, sier det seg selv at en tunnelløsning er og må være uaktuell.
En tunelløsning vil virke positivt på de problemene vi har med kø i dag, men den vil også være ødeleggende for fremtiden. Det er nå tiden er inne for å ta ansvar for fremtiden, i motsetning til tidligere generasjoners politikere. Det er nå vi kan utgjøre en forskjell. Det er her og nå fremtiden avgjøres.
Dobbeltmoral i religionens navn
Erez Uriely skriver i sitt innlegg i BA den 30.01-09 at legitim kritikk av Israel er antijødisk, og begrunner det med at dette er direkte kritikk av jøder. Dette er både en provoserende og feilaktig påstand som Senter mot antisemittisme burde holde seg for god til.
Uriely burde vite at det er stor forskjell på å være antisionist og antisemitt. Definisjonen av antisemittisme er jødehat, og Urielys beskyldninger er derfor svært alvorlige. Dersom Senter mot antisemittisme stempler alle som kritiserer Israel og deres okkupasjon av Palestina som jødehatere bør de være beredt på massiv kritikk av seg selv.
Norge er et demokratisk land, med ytringsfrihet og det hele. Og for norske innbyggere må det gå an å kritisere et annet lands brudd på folkeretten uten å bli brennmerket som rasister. Mange i Norge har kritisert USAs utenrikspolitikk de siste årene uten en klagestorm fra den amerikanske ambassaden om at man følte seg utsatt for rasisme. Dette fordi kritikken gikk på USAs krigføring og politikk, ikke det amerikanske folks rett til å eksistere.
Sionisme derimot, er en form for rasisme, og er en ideologi nesten alle Israelske partier slutter seg til. Den har som grunnlag at jøder har en suveren rett på Israel, fordi de er jøder. Hva hadde Senter mot antisemittisme sagt om den arabiske verden sa det samme, at de hadde krav på Israel fordi de er muslimer, og at jødene bare måtte innfinne seg med det? Hadde dere holdt fanen høyt og kjempet for arabernes rettigheter, eller ville dere kalt det rasisme og antisemittisme?
Jeg kaller meg selv antisionist, og gjør det med god samvittighet. Jeg verken hater jøder eller den jødiske tro. Men jeg fordømmer staten Israels okkupasjon av palestinske områder. Og det vil jeg fortsette med, uten hysteriske beskyldninger fra Erez Uriely og Senter mot antisemittisme om mitt angivelige jødehat og rasistiske motiver.
tirsdag 29. april 2008
KrF, Vanunu og sånn
Bystyrerepresentant Terje Gilje fra KrF slo i gårsdagens bystyremøte hardt ut mot Mordechai Vanunu, og alle hans støttespillere her i Norge. Han går faktisk så langt om å kalle han en ussel landssviker. Videre sa han at den slags folk kan ikke vi ta ansvar for. Hvem er den slags folk, og hvem er vi, Terje Gilje?
Og hvem er du? Du som kan sitte oppe på KrF-hesten din, som bare vokser og vokser og skue ut over det politiske landskap med en arroganse som passer bedre inn i en James Bond-film? Hva gir deg rett? Dette minner om FrP og klimabløffen. Det vitner om uvitenhet.
Er dette KrFs sanne ansikt? Kan dere ikke gi noen Israelfiendtlige rett, uansett sak?
I KrFs partiprogram står følgende;
"Vårt verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret og de ti bud".
Det står ingenting om sionisme, naiv støtte til okkupantstaten Israel eller støtte av forfølgelse av mennesker. Kanskje du burde lest programmet en gang til, Gilje?
Og hvem er du? Du som kan sitte oppe på KrF-hesten din, som bare vokser og vokser og skue ut over det politiske landskap med en arroganse som passer bedre inn i en James Bond-film? Hva gir deg rett? Dette minner om FrP og klimabløffen. Det vitner om uvitenhet.
Er dette KrFs sanne ansikt? Kan dere ikke gi noen Israelfiendtlige rett, uansett sak?
I KrFs partiprogram står følgende;
"Vårt verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret og de ti bud".
Det står ingenting om sionisme, naiv støtte til okkupantstaten Israel eller støtte av forfølgelse av mennesker. Kanskje du burde lest programmet en gang til, Gilje?
mandag 28. april 2008
Flaggende uenig
Det pågår for tiden en meningsløs diskusjon. Temaet er flagg, og grunnen er at noen ønsker å gå med utenlandske flagg på 17. mai. Og tenk hvor forferdelig det er. Den norske nasjonalfølelsen må selvsagt gå foran alt. Nasjonalismen må stå sterkt, for hvis ikke vil demokratene og andre mindre hyggelige ekstremister miste hele sitt eksistensgrunnlag. Og det ville jo være forferdelig.
Tenk om Norge skulle gå hen å bli ett inkluderende land. Tenk om demokratene skulle få rett i at muslimene kommer for å ta oss. Tenk om en liten pakistansk gutt skulle gått stolt i toget med sitt eget flagg. Da ville samfunnet gått under.
Jeg har ingen bastant mening i denne saken. Men jeg ser ikke problemet med at noen skulle ønske å gå med utenlandske flagg i toget på 17. mai. Og om det nå skal være ulovlig. Hva skal straffen være? Demokratene kunne sikkert ønsket seg ett borgervern, sivile svartkledde men som slo hardt ned på ulovlighetene på 17. mai.
Det finnes heldigvis noen som kjemper for et annet vern. Noen som jobber for å sikre oss mot at demokratenes holdninger og ideologi aldri blir gjeldende i vårt samfunn!
Tenk om Norge skulle gå hen å bli ett inkluderende land. Tenk om demokratene skulle få rett i at muslimene kommer for å ta oss. Tenk om en liten pakistansk gutt skulle gått stolt i toget med sitt eget flagg. Da ville samfunnet gått under.
Jeg har ingen bastant mening i denne saken. Men jeg ser ikke problemet med at noen skulle ønske å gå med utenlandske flagg i toget på 17. mai. Og om det nå skal være ulovlig. Hva skal straffen være? Demokratene kunne sikkert ønsket seg ett borgervern, sivile svartkledde men som slo hardt ned på ulovlighetene på 17. mai.
Det finnes heldigvis noen som kjemper for et annet vern. Noen som jobber for å sikre oss mot at demokratenes holdninger og ideologi aldri blir gjeldende i vårt samfunn!
mandag 21. april 2008
Mennesker på ville veier
Nok en gang er kristenfolket på banen, og nok en gang handler diskusjonen om kjønnsnøytral ekteskapslov om verdivalg, veivalg og overordnede prinsipper, mens menneskene blir glemt. Øyvind Benestad, prosjektleder i morfarbarn.no, prøver å gjøre det til en sannhet at det er det kristne verdigrunnlaget som skal avgjøre.
Jeg har aldri hørt om mennesker som gifter seg fordi de vil leve i ett triangel med et barn som en naturlig frukt, som Benestad så fint formulerer det. Jeg har aldri hørt om noen som gifter seg fordi ekteskapet er en universell institusjon. Og jeg har heller aldri hørt om noen som gifter seg fordi de føler at Gud eller hvem det nå er, sier at det er sånn man skal gjøre.
Nei: Mennesker gifter seg fordi de elsker hverandre og vil dele livet med hverandre, og jeg er fortsatt ikke usikker på hvorfor Benestad blir uvel av at flere skal få muligheten til det.
Benestad hevder at hele samfunnets forståelse av samliv og ekteskap, forplantning og seksualitet, foreldreskap og slekt dramatisk blir forandret. Unnskyld meg, men det er vel strengt tatt bare denne snevre gruppen mennesker som tillater seg å sitte på en høy hest og se ned på andre som blir nødt til å forholde seg til at det finnes andre måter å leve livet sitt på, enn slik gud har diktert det.
Benestad skriver videre om Anikken Huitfeldts brede og godt gjennomtenkte omfavnelse av integrering av homofili i lærebøkene på skolen. Han mener at dette vil føre til at barna står ovenfor et valg; skal jeg like gutter, eller skal jeg like jenter? Men Benestad, vet du hva? Homofili er ikke et produkt av arv og miljø. Man blir ikke bare homofil, og det er heller ikke et valg man tar. Man er det, eller så er man det ikke. Og å hevde at barn tar skade av å lære om forståelse, mangfold, det å respektere andre mennesker for deres seksuelle legning, er for meg en uforståelig påstand.
Etter å ha fulgt med debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov, som i stor grad består av middelaldrende menn og kvinner, blir det for meg klart at dette arbeidet skulle vært startet for mange tiår siden.
Jeg har aldri hørt om mennesker som gifter seg fordi de vil leve i ett triangel med et barn som en naturlig frukt, som Benestad så fint formulerer det. Jeg har aldri hørt om noen som gifter seg fordi ekteskapet er en universell institusjon. Og jeg har heller aldri hørt om noen som gifter seg fordi de føler at Gud eller hvem det nå er, sier at det er sånn man skal gjøre.
Nei: Mennesker gifter seg fordi de elsker hverandre og vil dele livet med hverandre, og jeg er fortsatt ikke usikker på hvorfor Benestad blir uvel av at flere skal få muligheten til det.
Benestad hevder at hele samfunnets forståelse av samliv og ekteskap, forplantning og seksualitet, foreldreskap og slekt dramatisk blir forandret. Unnskyld meg, men det er vel strengt tatt bare denne snevre gruppen mennesker som tillater seg å sitte på en høy hest og se ned på andre som blir nødt til å forholde seg til at det finnes andre måter å leve livet sitt på, enn slik gud har diktert det.
Benestad skriver videre om Anikken Huitfeldts brede og godt gjennomtenkte omfavnelse av integrering av homofili i lærebøkene på skolen. Han mener at dette vil føre til at barna står ovenfor et valg; skal jeg like gutter, eller skal jeg like jenter? Men Benestad, vet du hva? Homofili er ikke et produkt av arv og miljø. Man blir ikke bare homofil, og det er heller ikke et valg man tar. Man er det, eller så er man det ikke. Og å hevde at barn tar skade av å lære om forståelse, mangfold, det å respektere andre mennesker for deres seksuelle legning, er for meg en uforståelig påstand.
Etter å ha fulgt med debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov, som i stor grad består av middelaldrende menn og kvinner, blir det for meg klart at dette arbeidet skulle vært startet for mange tiår siden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
