Birthe Taraldset spør retorisk i BA, onsdag 13. februar, om Arbeiderpartiet i Bergen nå setter sin troverdighet på spill.Bakgrunnen for spørsmålet er Arbeiderpartiets endrete holdning til rushtidsavgift. Min mening er at det er Høyre som mister troverdighet i denne saken.
De sier på den ene siden at de er et parti som er opptatt av klimaspørsmålet, mens de på den andre siden sier nei til viktige klimatiltak.
Helgens årsmøtevedtak angående denne saken er viktig, og AUF ser på det som en seier, ikke bare for seg selv, men også for klimaet vårt at Arbeiderpartiet nå støtter vårt krav om å innføre rushtidsavgift.
Det som er trist er at Høyre prøver å gjøre dette til en sak som handler om fattige og trengende, om småbarnsforeldre og alenemødre. For oss så handler det om en felles innsats får å redde klimaet vårt.
Vi ønsker ikke en rushtidsavgift som setter småbarnsfamilier på gaten, vi ønsker derimot å tidsdiffrensiere bompengeavgiften, slik at det blir dyrere å kjøre i rushtiden i forhold til sent om kvelden og midt på dagen. Og om Taraldset hadde lest uttalelsen fra årsmøtet hadde hun lagt merke til at Arbeiderpartiet ikke ønsker å øke inntektsrammen for bompengene, ihvertfall ikke før etter 2011, når Bergensprogrammet er gjenomført. Det vil si at hun heller ikke trenger å bekymre seg for skyhøye skatter eller avgifter, kun en tidsdifrensiering innenfor dagens inntektsramme.
Jeg vil gjerne oppfordre bystyrerepresentanten, og resten av høyresiden til å ta ansvar for miljøet vårt, slik det nå ser ut som om KrF gjør, og i et bredt flertall innfører en sosial og nødvendig tidsdiffrensiering av bompengebetaling.
lørdag 16. februar 2008
mandag 11. februar 2008
Kunnskap fremfor rangering
Ragnhild Stolt-Nielsen svarer meg i BA 03.02 og er veldig pragmatisk og konstruktiv, det setter jeg pris på. Det jeg ikke setter pris på er Høyres og Stolt-Nielsens tanker om testing og rangering. Stolt-Nielsen sier at hvis vi skal ha kunnskap i skolen, så må vi ha kunnskap om skolen. det er jeg helt enig i.
Men nå er det faktisk slik, at vi i dag, før all testingen og rangeringen, allerede har en del kunnskap om skolen vår. I motsetning til Høyres påstander om at fellesskolen gjør ulike elever like, så vet vi at skolen vår reproduserer sosiale forskjeller. Vi vet at foreldres inntekt, foreldres økonomi og hvor mange bøker hjemmet man har vokst opp i har, i stor grad avgjør hvor godt man gjør det på skolen.
Og med denne kunnskapen er det ikke vanskelig å komme frem til at å rangere elevene er både usosialt og urettferdig. Vi må heller ha fokus på den enkelte elev, og gi dem den tilpassede opplæringen de har krav på. Hadde all innsatsen Høyre putter inn i å kjempe for rangering og å skape skiller heller blitt brukt til å gi elevene en best mulig skolehverdag, hadde mye allerede vært gjort.
I dag kan vi i nettavisen laste ned en pdf-fil der skolene i Norge er rangert. Her er vinnerskolene og taperskolene ramset opp. Hvilket selvbilde tror du de elevene som går på disse "taperskolene" sitter igjen med, Stolt-Nielsen? Tror du en slik rangering fremmer trivsel og læringsglede? Eller tror du den skaper et kunstig press på skoleledelsen?
Jeg tror at slike rangeringer ene og alene gjør at skolene ønsker å gjøre det bra på akkurat disse prøvene, i stedet for å gjøre det vi har gjort så langt i den norske skolen; å skape kloke, varme og kunnskapsrike mennesker. For meg holder det å vite at norske arbeidere er mer ettertraktet enn elever fra "vinnerskolene" i Finland.
Og mens vi først er inne på Finland, som det skrives så mye varmt om: Finland er ikke bare best på skole, de er også best på selvmord, om det skulle være en konkuranse. Og merkelig nok er det akkurat rundt eksamenstider selvmordsratene skyter i været. Er det en sånn skole du vil ha , en skole som legger så stort press på elevene til å prestere på nasjonale tester at de føler det er lettere å drepe seg selv?
Jeg vil ha en skole der vi har fokus på kunnskap og kompetanse fremfor testing og rangering. Jeg har derimot ingenting i mot at elevene deltar i nasjonale undersøkelser for å kartlegge nivået, slik at dere som skal ha et overordnet ansvar for skolene vet hvor kruttet må settes inn, men det kan vel umulig være viktig at resultatene er offentlige? Eller trenger Høyre synspunkter fra gud og hvermann for å vite at en skole som scorer lavt trenger ekstra ressurser?
Men nå er det faktisk slik, at vi i dag, før all testingen og rangeringen, allerede har en del kunnskap om skolen vår. I motsetning til Høyres påstander om at fellesskolen gjør ulike elever like, så vet vi at skolen vår reproduserer sosiale forskjeller. Vi vet at foreldres inntekt, foreldres økonomi og hvor mange bøker hjemmet man har vokst opp i har, i stor grad avgjør hvor godt man gjør det på skolen.
Og med denne kunnskapen er det ikke vanskelig å komme frem til at å rangere elevene er både usosialt og urettferdig. Vi må heller ha fokus på den enkelte elev, og gi dem den tilpassede opplæringen de har krav på. Hadde all innsatsen Høyre putter inn i å kjempe for rangering og å skape skiller heller blitt brukt til å gi elevene en best mulig skolehverdag, hadde mye allerede vært gjort.
I dag kan vi i nettavisen laste ned en pdf-fil der skolene i Norge er rangert. Her er vinnerskolene og taperskolene ramset opp. Hvilket selvbilde tror du de elevene som går på disse "taperskolene" sitter igjen med, Stolt-Nielsen? Tror du en slik rangering fremmer trivsel og læringsglede? Eller tror du den skaper et kunstig press på skoleledelsen?
Jeg tror at slike rangeringer ene og alene gjør at skolene ønsker å gjøre det bra på akkurat disse prøvene, i stedet for å gjøre det vi har gjort så langt i den norske skolen; å skape kloke, varme og kunnskapsrike mennesker. For meg holder det å vite at norske arbeidere er mer ettertraktet enn elever fra "vinnerskolene" i Finland.
Og mens vi først er inne på Finland, som det skrives så mye varmt om: Finland er ikke bare best på skole, de er også best på selvmord, om det skulle være en konkuranse. Og merkelig nok er det akkurat rundt eksamenstider selvmordsratene skyter i været. Er det en sånn skole du vil ha , en skole som legger så stort press på elevene til å prestere på nasjonale tester at de føler det er lettere å drepe seg selv?
Jeg vil ha en skole der vi har fokus på kunnskap og kompetanse fremfor testing og rangering. Jeg har derimot ingenting i mot at elevene deltar i nasjonale undersøkelser for å kartlegge nivået, slik at dere som skal ha et overordnet ansvar for skolene vet hvor kruttet må settes inn, men det kan vel umulig være viktig at resultatene er offentlige? Eller trenger Høyre synspunkter fra gud og hvermann for å vite at en skole som scorer lavt trenger ekstra ressurser?
Etiketter:
Ekteskap,
Homofili,
KrF,
Politikk,
Rettferdighet
tirsdag 5. februar 2008
Bedrøvelig argumentasjon fra KrF
Merete Birkeland fra Hordaland KrF Kvinner svarer på min kritikk av KrFs syn på felles eksteksapslov, men dessverre er ikke svaret i stand til å gjøre meg klokere på hvorfor Kristelig Folkeparti i Hordaland vil gjøre det til en kampsak å jobbe mot fremskritt og likestilling.
Det virker som om jeg må fortsette å undres over at KrF er livredde for kjærlighet, så lenge den forekommer mellom mennesker av samme kjønn. Det er like bedrøvelig som det er å skyve ’barnas beste’ foran seg i diskusjonen, som KrF heller ikke denne gangen holder seg for gode til å gjøre. KrF står åpenbart fortsatt fast på at foreldre av samme kjønn ikke er i stand til å gi sine barn den samme kjærlighet og omsorg som barn med heteroseksuelle foreldre – bare fordi de ikke er mann og kvinne. Det er diskriminering og nedvrurdering, ikke bare av alle homofile og lesbiske som omsorgspersoner, men også av de mange, mange barn som allerede i dag vokser opp med to mammaer eller to pappaer.
Dette, Merete Birkeland, handler ikke om at barn skal være ’prøvekaniner’ i et kaos av et sosialt eksperiment! Det handler om at vi trenger mer kjærlighet, ikke mindre; om at hvem du ligger med ikke er bestemmende for hvor mye omsorg og trygghet du kan gi barna dine; om at heteroseksuell kjærlighet ikke er mer lik familielykke enn noe annet.
Homofili er ikke en smittsom sykdom, det er en medfødt egenskap. Jeg håper KrF snart kan legge fra seg den frådende mistroen mot mennesker som forelsker seg i mennesker av samme kjønn, av respekt for de mange unge som sliter med skyldfølelse og selvmordstanker fordi holdninger som dem KrF bærer frem biter seg fast i samfunnet. Og for barnas skyld: de som ikke lenger vil høre på at KrF nekter å tro på at de to fedrene deres tar vare på dem.
(På trykk i BA 05.02-08)
Det virker som om jeg må fortsette å undres over at KrF er livredde for kjærlighet, så lenge den forekommer mellom mennesker av samme kjønn. Det er like bedrøvelig som det er å skyve ’barnas beste’ foran seg i diskusjonen, som KrF heller ikke denne gangen holder seg for gode til å gjøre. KrF står åpenbart fortsatt fast på at foreldre av samme kjønn ikke er i stand til å gi sine barn den samme kjærlighet og omsorg som barn med heteroseksuelle foreldre – bare fordi de ikke er mann og kvinne. Det er diskriminering og nedvrurdering, ikke bare av alle homofile og lesbiske som omsorgspersoner, men også av de mange, mange barn som allerede i dag vokser opp med to mammaer eller to pappaer.
Dette, Merete Birkeland, handler ikke om at barn skal være ’prøvekaniner’ i et kaos av et sosialt eksperiment! Det handler om at vi trenger mer kjærlighet, ikke mindre; om at hvem du ligger med ikke er bestemmende for hvor mye omsorg og trygghet du kan gi barna dine; om at heteroseksuell kjærlighet ikke er mer lik familielykke enn noe annet.
Homofili er ikke en smittsom sykdom, det er en medfødt egenskap. Jeg håper KrF snart kan legge fra seg den frådende mistroen mot mennesker som forelsker seg i mennesker av samme kjønn, av respekt for de mange unge som sliter med skyldfølelse og selvmordstanker fordi holdninger som dem KrF bærer frem biter seg fast i samfunnet. Og for barnas skyld: de som ikke lenger vil høre på at KrF nekter å tro på at de to fedrene deres tar vare på dem.
(På trykk i BA 05.02-08)
Etiketter:
AUF,
Homofili,
KrF,
Politikk,
Rettferdighet,
Solidaritet
mandag 4. februar 2008
Kronisk skolesyk
Høyresidens skolesyn slutter aldri å forundre meg. De ser et problem, et hvilket som helst problem, og mener at løsningen er testing, rangering og segregering. I 2003 fikk vi en ny lov i Norge. En viktig lov. En lov som skulle sikre elevene våre en helsefremmende skole, i motsetning til hva den var.
For, det står faktisk i loven ”skolen skal virke både fysisk og psykososialt fremmende”. Og hva betyr egentlig det? Helsefremmende, elevene våre skal bli friskere av å gå på skolen. De skal ha et godt miljø rundt seg som gjør at de kommer ut friskere og sunnere enn det de var når de kom. Skjer dette? Er det noen som tror at skolebygg som detter fra hverandre kan være helsefremmende? Er det noen som mener at stoler tilpasset en gjennomsnittselev er godt for ryggen til de veldig så forskjellige elevene som vi i dag har ansvar for? Og er det noen som tror at klasserom med co2-tetthet tilsvarende et lite Afrikansk land er fremmende for helse?
Vi vet at skolene våre ikke er helsefremmende, men da er spørsmålet, er den ett sted som fremmer læring? Tror du, Moltu, at når elevene sitter iskalde klasserom, sløve av co2 forgiftning, med skeiv rygg og astma, uten lærer og uten vikar at det er testing som trengs? Er det åpne kontorlandskaper som bør prioriteres? Er det rangeringslister og taperskoler som er løsningen?
Vi i AUF mener at før skikkelige skolebygg og gode og mange nok lærere er på plass så er det unødvendig og bortkastet å ha en offentlig debatt om nye strategier for å fremme høyresidens testing og rangering, de har vi vitterlig nok av fra før.
Nå Moltu, nå må du ta ansvar. Nå må du sikre at forelde trygt kan sende barna sine på skolen, uten å være bekymret for hvilke kroniske sykdommer de kommer hjem igjen med.
For, det står faktisk i loven ”skolen skal virke både fysisk og psykososialt fremmende”. Og hva betyr egentlig det? Helsefremmende, elevene våre skal bli friskere av å gå på skolen. De skal ha et godt miljø rundt seg som gjør at de kommer ut friskere og sunnere enn det de var når de kom. Skjer dette? Er det noen som tror at skolebygg som detter fra hverandre kan være helsefremmende? Er det noen som mener at stoler tilpasset en gjennomsnittselev er godt for ryggen til de veldig så forskjellige elevene som vi i dag har ansvar for? Og er det noen som tror at klasserom med co2-tetthet tilsvarende et lite Afrikansk land er fremmende for helse?
Vi vet at skolene våre ikke er helsefremmende, men da er spørsmålet, er den ett sted som fremmer læring? Tror du, Moltu, at når elevene sitter iskalde klasserom, sløve av co2 forgiftning, med skeiv rygg og astma, uten lærer og uten vikar at det er testing som trengs? Er det åpne kontorlandskaper som bør prioriteres? Er det rangeringslister og taperskoler som er løsningen?
Vi i AUF mener at før skikkelige skolebygg og gode og mange nok lærere er på plass så er det unødvendig og bortkastet å ha en offentlig debatt om nye strategier for å fremme høyresidens testing og rangering, de har vi vitterlig nok av fra før.
Nå Moltu, nå må du ta ansvar. Nå må du sikre at forelde trygt kan sende barna sine på skolen, uten å være bekymret for hvilke kroniske sykdommer de kommer hjem igjen med.
KrF og menneskerettigheter
Hordaland KrF ved Merete Birkedal skriver i sitt innlegg 22. januar om kjønsnøytral ekteskapslov. De konstaterer med stor uro at regjeringen vi lendre loven slik at den blir nøytral, slik at den gjelder alle, slik atingen blir diskriminert på bakgrunn av seksuell legning. Jeg synes ikke deter urovekkende, det som er urovekkende er derimot KrF's gammeldagse og utbrukte holdning til homofil og ekteskap generelt.
De slenger fra seg to argumenter som i følge dem selv er gode nok til at en kjønnsnøytral ekteskapslov bør forkastes. Det første argumentet deres handler om at det er feil å gi en minoritet en rettighet som går påbekostning av det store flertallet. Men dette går vel strengt tatt kun påbekostning av fanatikerne i KrF som med skrekk og gru må se på at det også finnes lykkelige mennesker i ett annet kjønnsrollemønster enn det gud og bibelen har diktert dem.
Det andre argumentet deres handler om at det fra naturens side krever en mann og en kvinnes innsats for å lage ett barn. Og dette er jo en opplest og vedtatt sannhet, men det betyr ikke at alle som lever i ett tradisjonelt mann-kvinne forhold kan oppfylle barnets behov. Og her kommer vi egentlig over på deres tredje argument. Menneskerettigheter! KrF sier faktisk i dette innlegget at det er på tide å klage regjeringen inn for menneskerettighetsdomstolen fordi de ønsker å skape rettferdighet og toleranse i samfunnet vårt.
Forstå det den som kan.
Realiteten er jo at FNs menneskerettighetserklæring klart slår fast at det på ingen måte kan forsvares å rettslig diskriminere noen på bakgrunn avseksuell legning. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avsa i 2002 en dom basert på menneskerettighetskonvensjonen. I dommen blir det slått fast at partenes mulighet til å få biologiske barn ikke skal være noenforutsetning for å inngå ekteskap.Og når vi vet dette, så sier det vel seg selv at KrFs syn på ekteskap verkener i tråd med FN eller Menneskerettighetsdomstolen, og at det da er noe rart at de så bombastisk prøver å lure sine egne velgere og ellers andre lesere av BA med kjipe og billige poenger.
(Publisert i BA 26.01-08)
De slenger fra seg to argumenter som i følge dem selv er gode nok til at en kjønnsnøytral ekteskapslov bør forkastes. Det første argumentet deres handler om at det er feil å gi en minoritet en rettighet som går påbekostning av det store flertallet. Men dette går vel strengt tatt kun påbekostning av fanatikerne i KrF som med skrekk og gru må se på at det også finnes lykkelige mennesker i ett annet kjønnsrollemønster enn det gud og bibelen har diktert dem.
Det andre argumentet deres handler om at det fra naturens side krever en mann og en kvinnes innsats for å lage ett barn. Og dette er jo en opplest og vedtatt sannhet, men det betyr ikke at alle som lever i ett tradisjonelt mann-kvinne forhold kan oppfylle barnets behov. Og her kommer vi egentlig over på deres tredje argument. Menneskerettigheter! KrF sier faktisk i dette innlegget at det er på tide å klage regjeringen inn for menneskerettighetsdomstolen fordi de ønsker å skape rettferdighet og toleranse i samfunnet vårt.
Forstå det den som kan.
Realiteten er jo at FNs menneskerettighetserklæring klart slår fast at det på ingen måte kan forsvares å rettslig diskriminere noen på bakgrunn avseksuell legning. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avsa i 2002 en dom basert på menneskerettighetskonvensjonen. I dommen blir det slått fast at partenes mulighet til å få biologiske barn ikke skal være noenforutsetning for å inngå ekteskap.Og når vi vet dette, så sier det vel seg selv at KrFs syn på ekteskap verkener i tråd med FN eller Menneskerettighetsdomstolen, og at det da er noe rart at de så bombastisk prøver å lure sine egne velgere og ellers andre lesere av BA med kjipe og billige poenger.
(Publisert i BA 26.01-08)
Abonner på:
Innlegg (Atom)